Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

- Uten fosterforeldrene mine, hadde jeg kanskje ikke vært her i det hele tatt

Annonse fra Bufetat

Etter en barndom preget av omsorgssvikt flyttet Reidar i fosterhjem på Løten nær Hamar. Der møtte han fosterforeldre som satte grenser og ga han en trygg oppvekst.

– Fosterforeldrene mine har betydd veldig mye for meg. Uten dem hadde jeg trolig vært på gata i dag. Eller kanskje ikke vært her i det hele tatt, forteller Reidar Kristiansen ettertenksomt.

– Før jeg kom i fosterhjem hadde jeg venner som ikke var bra for meg, som prøvde litt av hvert. Jeg holdt meg unna, men vet jo ikke om jeg hadde greid det så mye lenger.

Som 13-åring flyttet Reidar fra sine biologiske foreldre og til et fosterhjem på Løten, like utenfor Hamar. Barndommen hadde vært preget av mye uro og mangel på rammer og omsorg. I fosterhjemmet møtte han voksne som ga han akkurat det han trengte – tilstedeværelse og trygghet.

– Fosterforeldrene mine er akkurat slik du ser for deg at foreldre skal være, snille og omtenksomme. De er min trygge base og jeg er veldig glad i dem.

Reidar

I dag er Reidar 20 år, jobber som kokkelærling og bor i kollektiv med fire venner i Oslo

En trygg base

I dag er Reidar 20 år, jobber som kokkelærling og bor i kollektiv med fire venner i Oslo. Så ofte han kan tar han turen nordover til Løten for å besøke fosterforeldrene. Min trygge base, kaller han fosterhjemmet sitt.

– Det tok tid før jeg skjønte hvor bra fosterhjemmet mitt var for meg. Flere år, faktisk. I starten var det litt vanskelig. Det er jo ingen barn som vil flytte fra foreldrene sine. Det var ganske rart at noen var der for meg hele tiden. For det var jeg ikke vant til, forteller Reidar. 

Snille og omtenksomme

Fosterbarn er som alle andre barn – forskjellige. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet. For fosterbarna handler det ofte om det mange tar for gitt: Å ha noen som smører matpakka, som kjører deg på trening, som passer på at du gjør leksene og rydder rommet ditt. Alt dette fikk Reidar hos de nye foreldrene sine.

– Fosterforeldrene mine er akkurat slik du ser for deg at foreldre skal være, snille og omtenksomme. De er min trygge base og jeg er veldig glad i dem.

Det Reidar sier om fosterhjemmet sitt, understreker noe som er svært viktig. Du trenger ikke spesielle ferdigheter for å være en god fosterforelder. Det viktigste er at du er raus og tålmodig og har tid i hverdagen til å gi noen en trygg og god oppvekst. 

Muligheten til å klare seg selv

Over tusen barn og unge har fått et nytt sted å bo i år. Det er takket være alle som har åpnet hjemmene sine rundt omkring i hele landet. Reidar ønsker å takke fosterforeldrene for at de åpnet hjemmet sitt, og for at de hadde tro på han.

– Jeg føler jeg er blitt reddet, sier Reidar om oppveksten og framtidsutsiktene.

– Jeg har fått alle muligheter til å klare meg selv. Nå er det ingenting som kan stoppe meg fra å komme videre i livet. 

– Jeg føler jeg er blitt reddet, sier Reidar om oppveksten og framtidsutsiktene.

Hvert år trenger over 100 barn og unge i Hedmark et trygt fosterhjem. Les om barna som venter på et nytt hjem på fosterhjem.no/Hedmark  

Redaksjonen i Glåmdalen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet