Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Hett med håndverk og design

Annonse fra Magnor Glassverk

For å kunne kalle deg en glassmester må du beherske alle artikler som lages på Magnor Glassverk. Det kan ta opptil hele ti år! Vi tok turen til magiens verden på det lille tettstedet og ble trollbundet.

EKTE HÅNDTVERK: Teknikken og utstyret har vært brukt av glassblåsere i 120 år på Magnor. Her lager Inge Johansen (t.v.) og Geir Vestli hageglassene til Finn Schjøll.

I hjertet av Eidskog kommune ligger tettstedets stolthet. Her har det vært glassblåsing helt siden 1896 og de fleste som har jobbet her opp gjennom tidene har vært eidskoginger. Per dags dato er det tolv glassblåsere som jobber her hvorav hele ti er såkalte glassmestere. Tenk at lokalsamfunnets glassverk i år har 120-års jubileum!

Glass er virkelig et fascinerende materialet å jobbe med!

Glasshyttesjef Cato

Ett tonn gass i døgnet

Vårluften er skarp utenfor. Likevel er det ingenting å si på varmen inne i glassverket, og det de kaller ”glasshytta”, som er lokalisert midt i rommet. Her nytes rykende, ferskbrygget kaffe i hagekopper designet av Finn Schjøll, så klart. Både hjertevarmen fra de ansatte og sommertemperaturen som gassovnene gir fra seg, legger en perfekt ramme på besøket. Her går det like godt ett tonn med gass i døgnet.

 Du føler deg aldri utlært som glassblåser. Glass er virkelig et fascinerende materialet å jobbe med, forteller glasshyttesjef Cato Amundsen.

DESIGN OG KRITT: Finn Schjøll er i sitt ess når han besøker glassverket på Magnor. Her sammen med glasshyttesjef Cato.
Selv har han vært glassblåser i nærmere 35 år – og har for lengst oppfylt kravene for å kunne kalle seg en glassmester. ”Det er noe med friheten i dette yrket. Selve kunstfølelsen”, beskriver Cato. Vi skjønner hva han mener: Det skjer så fort alt sammen. Blåserne har full kontroll på prosessen. Samarbeidet. Det spraker i ovnene. Det dryppes. Det formes. Det slipes. Det farges.
FARGERIK KAFFEPAUSE: Finns hagekopp er like blomstrete som han selv!

Fortsatt hagefeber hos Finn

– Akkurat nå holder vi på med hageglassene til Finn, og da lages det cirka tjue antall artikler i løpet av én time, forklarer Cato, og legger til: – Dagene deles som oftest opp i tre økter. Hver økt har hver sin glassartikkel.

Tenk at han egentlig ikke skulle følge i farfarens glass-spor, men drømte om å være bilmekaniker. En sommerjobb i 1982 ble plutselig til mange somre. Til daglig jobber Cato nå mye med kreative prosjekter sammen med glassverkets designere. Fra å ha hatt en tidsperiode med mer masseproduksjon, er glassverket tilbake til der det hele startet: Med kunsten, magien og trolldommen.

 Jeg elsker å være her! Er det ikke fantastisk! Roper nærmest Finn Schjøll, som har samarbeidet med Magnor Glassverk siden 2010.

"Det er naturlig for meg å ta ham på leggen. Da er jeg meg selv!" Se videoklipp med Finn her:

Suksess med designere

Før vi rekker å reagere er han i full gang med å tegne nye ideer med kritt på gulvet. Med signaloransje briller, blomstrete skjorte, lyse bukser og gummistøvler, er det umulig ikke å bli inspirert. Så vel av antrekket som kunnskapen. Akkurat som mange av oss forelsket oss i kjempesuksessen ”Boblen”, som rommer mang en vårbukett i norske hjem i disse tider. Denne sesongen kommer også vasen i mange nye og flotte farger!

SJEKK ALLE DESIGNERNE GLASSVERKET SAMARBEIDER MED HER!

TILBAKE TIL START: Camilla Prytz er utdannet glassblåser, og kunstneren har i alle fall ikke glemt teknikken.

Med seg oppover fra Oslo har han hatt med seg designkollega Camilla Prytz og Halvor Bakke. Sistnevnte har designet for Magnor i fire år, mens Camilla er ny på laget i jubileumsåret.

 Det er utrolig moro å få komme tilbake til der det hele startet for min del, forteller smykkekunstneren som er utdannet glassblåser fra Kosta Boda Glasskole i Sverige. Nå skal hun mikse unike glassvaser med elementer av eget signatursmykke.

 Jeg trodde jeg hadde glemt hvordan det skulle gjøres ... Sjekk ut da Camilla var tilbake på Magnor Glassverk:

Halvor på sin side er klar for serien ”Skyline Blue”. Store, lekre lykter i dypblått glass som vil gi rommet både stil og varme. I tillegg til et helt spesielt kvalitetsbestikk, Pure Black og Pure Steel.

– Skyline var den første serien jeg designet for glassverket, så jeg vil alltid ha et spesielt forhold til den, avslutter den dyktige designeren og interiøreksperten.

Vi har begynt å skjønne at det er vanskelig å dra tomhendt fra Magnor Glassverk. Til det er det altfor mye fint og håndlaget i glass ...

Slik lages Rocks-lampen - bli med Halvor på inspeksjon i glasshytta:

Prøv deg som glassblåser

11. juni er det "Åpen Glasshytte". Kom innom og prøv å blåse glass helt selv mellom klokken 11 og 16. Dette blir en opplevelse du sent vil glemme!

Redaksjonen i Glåmdalen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet