20 minus den ene dagen, pluss tre den neste. Snø, sludd og regn avløser hverandre, klink is på veier og fortau. Vi skriver januar 2023, og må vel kunne slå fast at vinter'n ikke er helt som før.

Sørover i Europa har en rekke skisteder nord i Alpene og i Pyreneene måttet stenge midlertidig etter at det er målt rekordvarme en rekke steder, skriver blant andre VG. Spania, Litauen, Latvia, Belarus og Danmark er blant landene som allerede har satt varmerekord for januar. Og det etter et 2022 der land som Storbritannia, Irland, Frankrike og Spania har satt varmerekorder for året totalt sett. Da verdens beste skiløpere kom til Oberstdorf i Tyskland i helga ble de møtt av grønne sletter og 16 varmegrader.

Wim Thiery, klimaprofessor ved Universitetet i Brussel, mener at skikjøring i dagens kjente skianlegg er noe framtidige generasjoner vil husker som noe man drev med i gamle dager.

«Ved enden av dette århundret vil det være over, skikjøring slik vi kjenner det i Alpene», sier han til VG. Så lenge vi får et varmere klima på kloden, vil problemene for dem som er glade i å gå eller stå på ski bare forverre seg. Antall snødager i Sør-Norge går raskt nedover.

«Hvis vi skal kunne bestemme over fremtiden, må vi finne løsninger på klima- og naturkrisen», sa statsminister Jonas Gahr Støre i sin tale til det norske folk 1. januar.

Dagen i forveien snakket kong Harald i sin nyttårstale om demokrati, krig, fattigdom og psykisk helse, men konkluderte: «Klimaet er nå det mest alvorlige».

Det skorter ikke på kunnskap eller eksempler som kan underbygge det vi vet om global oppvarming og konsekvensene av den. Å bremse utviklingen vil kreve mye både på nasjonalt- og individnivå. Det haster, men det er ennå ikke for sent. Heldigvis.