Kraftsalve mot vindkraft

Kraftig oppgjør: Marit Dahl tok et kraftig oppgjør med WPD og Weronica Andersson og Maria Röste (i bakgrunnen). Hun holdt innlegget som Nitahå-Jussi, og ba nærmest WPD om å ryke og reise fra Finnskogen.

Kraftig oppgjør: Marit Dahl tok et kraftig oppgjør med WPD og Weronica Andersson og Maria Röste (i bakgrunnen). Hun holdt innlegget som Nitahå-Jussi, og ba nærmest WPD om å ryke og reise fra Finnskogen.

Artikkelen er over 1 år gammel

GRUE: Marit Dahl og et fullsatt Eldrehus sendte ei kraftsalve til Maria Röske og Weronica Andersson fra kraftutbyggerne WPD. Finnskogen har reist seg mot vindmøllene.

DEL

Röske og Andersson ble kastet til ulvene i Svullrya torsdag kveld. De møtte bygdefolket fra både norsk og svensk side av Finnskogen, og godt over 100 engasjerte fikk så vidt plass i Eldrehuset. Röske og Andersson forsøkte å berolige de frammøtte med at det er langt fram til de 34 møllene, som kan ha en høyde på inntil 250 meter, står på Mangslidberget. De var glade for å komme til Finnskogen, og mener det er mange misforståelser rundt vindmølleparken rett over svenskegrensen. Men de fikk lite gehør hos de frammøtte, som samstemt var imot den raseringen av et unikt naturområde møllene kan føre til.

Weronica Andersson fikk kjørt seg hardt når det gjaldt fotomontasjene, og hun forsøkte å berolige med at hun gjerne kommer tilbake og lager fotomontasjer fra steder innbyggerne ønsker.

Ryk og reis fra Skogen

Marit Dahl, som har vært leder i «Natur eller vindkraft? Bevar Finnskogen!» holdt en tordentale mot utbyggerne som Finnskogens egen Nitahå-Jussi. Han som sa «Det är mina skoger, fast ja äger dom inte!». Hun tok et oppgjør med kapitalismen, raseringen av et unikt naturområde, at det ikke trengs flere utredninger og konsekvensanalyser ettersom innbyggerne har sagt nei, og hun ba nærmest WPD om å ryke og reise. Hun pekte på det unike dyrelivet, stillheten, roen, fuglene, tuftene etter gammel finnebosetting og turistene som setter stadig mer pris på stillheten.

De frykter at når trærne og dyrelivet er borte, er området ødelagt for alltid.

– Vi ønsker innspill fra dere som bor her, og det er viktig at dere sender dette til oss. Om naturen, om de unike stedene og det som er verneverdig. Vi vet ikke alle miljøkonsekvensene enda, og det som kommer inn, tar vi med oss i det videre arbeidet. Er det truede dyrearter i området, så tar vi selvsagt hensyn til disse. Og det settes av midler til opprydding før parken bygges, og de står på konto uansett hvem som kjøper selskapet eller om det går konkurs, sier Weronica Andersson.

Høringsfristen for vindmøllene er 30. april.

Hersketeknikk

Vidar Lindefjeld i «La Naturen Leve», ber innbyggerne både på norsk og svensk side ta standpunkt og si nei til vindmøllene. Han mener at møllene vil synes, selv om Andersson i sine fotomontasjer mener noe annet. Han mener også at naturen vil bli ødelagt, og at det ikke nytter å ødelegge naturen for å redde klimaet. Han viste til at både Norge og Sverige produserer nok kraft til at de ikke trenger vindmøller, og skal det bygges, må det skje til havs.

– Dere sitter her og har andre synspunkter enn representantene fra WPD, og det må de ha respekt for. Jeg synes WPD har en overlegen holdning til sine motstandere. Jeg har kjørt rundt i Mangslid, og sett de åpne myrene. Vindmøllene vil garantert synes, sier Lindefjeld, som mener WPD bruker hersketeknikk.

– Møllene synes i de tyske skogene, hvorfor skulle de ikke synes når de blir stående på et berg på Finnskogen. Og de vil gi lyd, som et fly som aldri lander, mener Lindefjeld.

Han er kritisk til at selskapet lover lokale arbeidsplasser og at det fristes med årlige avkastninger.

– Naturen blir forandret til industriområde, sier Lindefjeld.

Publikum tok opp ødeleggelsene av unik natur som argument i sin motstand til møllene. De vil ha Finnskogen som rekreasjon for fysisk og psykisk helse, og viste til at ro og stillhet vil bli stadig mer etterspurt i framtida. De er også bekymret for eksisterende næringsliv på Finnskogen. Knut Arne Gjems tok opp sitt hyttefelt ved Rotbergsjøen, der hytteeierne ville ha det så rolig at de innførte forbud mot motorbåt på sjøen.

–Dette er et område dere ikke engang visste om. Vi har dessuten vernet 6000 mål med skog for å ivareta naturen som urørt, sier Gjems, som har vært i kontakt med rikspolitikere for å få satt en stopper for vindmøllene.

Nyhetsbrev fra Glåmdalen

Abonnér på Glåmdalens nyhetsbrev og få alle dagens viktigste nyheter rett i mailboksen hver kveld.

Da får du også oversikt over hva som skjer i kveld.

 

Artikkeltags