Gå til sidens hovedinnhold

– Vi har gått fra makspuls i Oslo til hvilepuls i Kongsvinger

Vil du være med og «Treffes»? Er du på nett og sosiale medier i tida 8. til 12. mars, har du mye å glede deg til, særlig om du er ung voksen. Der vil du møte folk som heier på distriktet og har et bankende, grønt hjerte for regionen.

Denne uka og i tida framover kan folk lese, høre og se de gode, personlige historiene om og med yngre folk som har flyttet tilbake. Her er også tips om jobbmuligheter, opplevelser i regionen og lokale møteplasser. Ingen ting er bedre enn å få det fra folk som faktisk har tatt spranget.

– Det nytter!

Tre frontfigurer i arbeidet – og samarbeidet – med å planlegge og få til denne store digitale happeningen, er Lill Susan Fjeld, som er kommunikasjonsrådgiver i Kongsvinger kommune, Marthe Ødegaard, kommunikasjonsrådgiver i Klosser, og Glåmdalens Per-Erik Stømner.

Merkevaren er nettopp Kongsvingerregionen, eller Norges grønne hjerte. Vi bor jo midt i det grønne, og her er det muligheter nå og i framtida som vi kanskje ikke har vært flinke nok til å synliggjøre.

Det begynte i fjor, med den store Reunion-helga i februar. Nesten 3000 mennesker, mange av dem i alderen 20–40 år – var innom arrangementet som var rigget i Sentrum videregående skole for å se hva distriktet kan tilby av jobber, boliger, fritidsmuligheter. Det aller meste av bedrifter og mulige arbeidsgivere som Solør, Odalen, Eidskog og Kongsvinger kan by på, viste seg fram der.

Flere jobbkontrakter ble skrevet i etterkant av den helga, og flere unge familier har flyttet hit. Det nytter altså! Vi glåmdøler er i ferd med å legge fra oss «nitter-itte»-stempelet, og det skal årets oppfølger #Treffes bidra til.

Marte og Lill er entusiastiske pådrivere, og de kan bruke seg selv som sannhetsvitner på at JA – det er veldig flott å flytte tilbake til distriktet, slik de gjorde da de stiftet familie. Den erfaringen de har gjort seg, har de svært god bruk for i jobben de nå gjør for å framsnakke distriktet og få flere med på flyttelasset.

Vinner verdifull tid

– Vi vil gjerne ha dere tilbake! Vi har det kjempebra her, så vær ikke redd for å komme «hjem».

Det er Lill som sier dette. Hun og samboeren stortrivdes i Oslo, med leilighet på Frysja og med å ha kaffebarer og utesteder rett ved. Men logistikken etter de fikk barn, den var rett og slett et strev:

– Leiligheten ble for liten, og ikke minst det å få med seg en unge og vogn igjennom tre blytunge dører og trapper, til bilen som sto i garasjeanlegget i kjelleren, eller å ta trikken med barnevogn – og etter hvert levering og henting i barnehage, for så å stå i rushtrafikk til og fra jobb – det var et lite logistikk-helvete.

– En dag sto jeg og skulle på trikken ned til Grünerløkka, det var en av de gammeldagse med flere trappetrinn, og jeg fikk ikke barnevogna opp. Ingen av passasjerene på trikken gjorde mine til å ville hjelpe meg, og trikkeføreren dro videre. Da tenkte jeg at «dette gidder jeg faktisk ikke mer!» sier Lill.

Hun og ektemannen Henning Nordseth begynte å se tilbake til hjemtraktene. Lill er nemlig oppvokst på Finnsrud i Eidskog, og Henning er fra Kongsvinger.

– Jeg tenkte at det sikkert ikke var jobbmuligheter her, i hvert fall måtte de være godt gjemt, sier Lill, som er utdannet grafisk designer.

Ei venninne oppdaget stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Kongsvinger kommune, og tipset henne:

– Jeg søkte, og fikk jobben. Den muligheten måtte jeg bare ta, sier Lill.

Også ektemannen fikk seg raskt jobb, og er lærer på NTG og NTG-U.

Å flytte til Kongsvinger har vært utelukkende positivt, sier hun:

– Jeg har faktisk fått to timer mer med ungene hver eneste dag, fordi logistikken er så mye lettere. Det er veldig verdifullt, sier hun.

Nå vil Lill sammen med Marthe, Per-Erik og andre gode ambassadører for regionen, spre det glade budskap.

Slapp aldri taket helt

– Jeg fant ikke noe felles sted eller kanal der godene vi har i regionen ble vist fram da jeg var «flyttbar». Det er jo så mye regionen har å tilby: God plass, natur, mer bolig for pengene, arbeidsmuligheter og sosiale treffsteder. En slik arena ville jeg være med på å utforme, sier Lill.

Og Lill slapp aldri taket, selv da hun bodde i Oslo:

– Hvis jeg sa til venner at jeg skulle «heim» i helga, så var det Eidskog jeg mente!

Marthe hadde omtrent de samme opplevelsene med Oslo-livet, og hun og mannen fant også veien hjem igjen til Kongsvinger.

– Det føltes litt som å ta en sjanse, og jeg var forberedt på at jeg måtte pendle til jobb i Oslo en stund, men så fikk jeg stillingen i Klosser Innovasjon, og nå vi har kort vei til alt, sier Marthe.

Ektemannen er utdannet revisor, og fikk også jobb lokalt.

– Det er blitt så mye bedre enn ventet! På min første dag i Klosser Innovasjon ble jeg invitert med på en rundtur på bedriftsbesøk ved flere større bedrifter i regionen. Det var en skikkelig vekker. Hvorfor har ingen fortalt meg dette før? var Marthes tanke.

Når en som opprinnelig er fra distriktet, opplever det sånn, så er det jo enda viktigere å få fram de gode sidene ved regionen vår, ut til folk:

– Vi har gått fra makspuls i Oslo til hvilepuls i Kongsvinger, sier de to hjemflytterne.

(Saken fortsetter etter faktaboksen)

FAKTA

Denne artikkelen er en del av #treffes!

  • #treffes er en digital uke om mulighetene i regionen vår.
  • Les artikler og se filmer om livet som leves her, folk som har flyttet hjem, møteplasser, spennende jobber og om framtidsutsiktene.

Du finner alle historiene på glomdalen.no/treffes

#treffes er et samarbeid mellom Glåmdalen, kommunene og næringslivet i Kongsvingerregionen.

Vil nå ut til yngre lesere

For Glåmdalens del var det aldri tvil om å være med på #Treffes:

– Som lokalavis for kommunene som Kongsvingerregionen dekker, var det helt selvfølgelig å følge opp Reunion, som vi hadde god respons på i fjor, også blant leserne våre, sier Per-Erik Stømner.

– Vi ønsker jo å nå bedre ut til ei yngre gruppe lesere, som vil være våre framtidige abonnenter, om de ikke allerede er det. Da er det greit å få vist fram at Glåmdalen er en avis du bør ha, om du skal være oppdatert på hva som skjer både innen næringsliv, arbeidsliv, fritids- og kulturtilbud i distriktet, sier han.

Han ser optimistisk på det han kaller «grenseløs» ungdom:

– Jeg har inntrykk av at unge folk ikke er så opptatt av hvilken kommune i regionen de bor i – kommunegrensene er uviktige for dem. Det er jo også mye kortere å pendle til en av nabokommunene, dersom jobben ikke skulle finnes akkurat i «din» kommune. Det er ikke mange milene i hver retning, og en slipper køkjøring og logistikkproblemer, sier han.

– Selv er jeg vel prototypen på en «vingerskær», og har bodd her bestandig. Jeg har sett alt det positive som har skjedd de senere årene, med nye skoler, bibliotek og amfi knyttet til det som nå er Sentrum videregående skole, strandpromenaden, og at det satses på boligbygging og næring. Det er blitt mange nye møteplasser her, og ikke minst har Kongsvinger blitt penere, en mer attraktiv by, rett og slett, også for oss som aldri reiste ut, sier Per-Erik.

Lill og Marthe legger også til at barnehagene her er gull verdt:

– Det er stabil arbeidskraft, flinke folk, og mye utendørs lek og læring. I Oslo var det ofte utskiftinger, og friluftsliv var naturlig nok veldig begrenset, sier de to.

– #Treffes handler også om å vise fram til unge folk som allerede bor i distriktet den utviklingen som skjer her, med Science park, sosiale møteplasser og byutvikling, legger de til.

Ofte vil utdanning trekke folk vekk fra distriktet vårt for ei tid, men flere og flere kommer tilbake. En videre utvikling av Høgskolen og andre utdanningstilbud vil komme, og da er regionen enda bedre rustet til å ta opp «kampen» med hovedstadsregionen.

Kommentarer til denne saken