– Luftvern bekjemper trusler ført fram gjennom luften, som for eksempel fiendtlige fly og kryssermissiler. Når vi løser oppdrag gir det mulighet for egne kampfly å gjennomføre sine oppdrag. Ildledning ivaretar hvilke mål som skal beskytes basert på radarbilde og prosedyrer. Det er ansatte som innehar den kompetansen, mens vi vernepliktige sørger for drift og etablering av NASAMS-systemet når det skal settes opp utenfor basen vår, forteller Thomas Risvik som er fra Austmarka i Kongsvinger i en pressemelding fra kommunikasjonsavdelingen i Forsvaret.

Luftvernbatteriet var en mobil avdeling oppsatt med våpensystemet NASAMS som under Cold Response 22 forflyttet seg med materiell og personell for å beskytte luftrommet ved Andøya flystasjon. Han forteller engasjert om hvordan hvert lag har en viktig rolle, og hvordan de er avhengige av at alle lagene er med.

– Vi har ildledningslag, utskytningslag, sambandslag og trenlag. Når lagene opererer sammen så fungerer vi, utdyper Risvik.

Han forteller at andre på laget har oppgaver som å sette opp radar og elektro-optisk kamera som skal kunne oppdage og spore flybevegelser.

– Oppdraget vårt er å forsvare oss. Derfor er det viktig at vi øver og samtrener. Fundamentet i Norge er NATO, så det er veldig viktig at vi får besøk av NATO-styrker som øver i Norge, og at vi øver på å ta dem imot og at de kan operere i vinterforhold.

Dette kommer fram i en pressemelding fra Forsvaret.

På Andøya flystasjon fikk de kjenne på naturens krefter, og de opplevde mye vind og regn.

– Jeg har aldri opplevd maken til vær, det var kraftig storm og vi fikk testet utstyret under ekstreme værforhold. Så det var veldig imponerende hvordan vi klarer å operere når det er så elleville tilstander.

Når det blir så ille som det er der, så blir det nesten bare komisk. Det er ingenting du kan gjøre for at det skal bli bedre. Det er vindkast, det er regn i trynet sidelengs.

– For oss i Luftvernbataljonen har det vært en ganske klassisk luftvernøvelse.

En klassisk luftvernøvelse ifølge Risvik er at du forflytter utstyr og personell, kommer deg ut i stilling får opp alt av utstyr, og at systemet fungerer som det skal uansett hvor det settes opp.

Samtrening med amerikanske soldater

– På Andøya fikk vi besøk av amerikanske soldater. Det var litt stas. Vi har også sett mye amerikansk materiell, det har vært kult å oppleve.

– Det er veldig stort og gøy at man som vernepliktig får lov til å være med på en så stor øvelse. Det viktigste for oss er at vi får samtrent med allierte. Så selv om vi fysisk ikke står ved siden av amerikanerne, så får de titte litt på oss og vi på dem. Hovedoppgaven under øvelsen er jo å ta imot allierte og partnernasjoner.

– Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter øvelsen?

– Det gikk veldig bra i forhold til det vi har øvd på. Jeg kom jo inn i Forsvaret i august 2021, og den utviklingen vi vernepliktige har hatt, har vært bratt. I starten forsto vi ikke hvordan ting fungerte i sin helhet, men med mye øvelser forskjellige steder, har vi merket at nivået er blitt veldig høyt.

Øvelsen vi har vært på nå varte i ti dager, og en typisk dag på øvelse får de utstyret satt opp og starter på «drifting». Drifting går ut på å kontinuerlig holde området, også kalt teig, ved like. Det kan være oppgaver som å fylle aggregat, utbedre kamuflasje og feste teltplugger. En sitter fyringsvakt i teltet hvor man hviler, slik at teltet ikke skal ta fyr. Dette skjer samtidig som andre er på vaktpost.

– Jeg tror det viktigste for befalet sin del er at vi skal bli så sjølstendige som mulig. Da kan de fokusere på sine arbeidsoppgaver, mens vi drifter og gjør det vi må. I denne øvelsen patruljerte vi alltid med skuddsikker vest, hjelm og våpen. I tillegg drev vi med adgangskontroll, som vil si sjekk at hvem som går ut og inn av området.

I løpet av øvelsen kan det skje mye. Det kan bli simulert et angrep på bakken, i form av eksplosiver. Det kalles et nedslag. Da må man sjekke eventuelle skadde og søke etter eksplosiver.

– En sambandsvakt, det er den som tar imot all kommunikasjon fra alle parter, melder det videre og skriver det ned. Så vi har veldig gode rutiner på hva som skjer. Vi vet alltid hva som skjer, og når det skjer. I tillegg så har hver vaktpost ett samband, så vi alltid kan kommunisere med hverandre.

Risvik forteller at han er veldig glad og fornøyd med at han valgte Luftvernbataljonen og ikke minst tjenestested Ørland.

– Befalet er bra, og det vi driver med er veldig viktig, avslutter Risvik som har fire måneder igjen i tjenesten som luftvernartillerist.