Grue Senterparti takket nei til invitten fra Grue Arbeiderparti om å la Åse B. Lilleåsen få bli ordfører i en Sp/Ap-allianse. Det var det eneste rette Sp kunne gjøre for å bevare troverdighet.

Om partiet nå skulle ha gått bort fra det de var blitt enige med Felleslista om, ville de ha vist at posisjon er viktigere enn politikk og innhold. «Velgerne har gjennom sin stemmegivning ønsket noe nytt, og jeg ser det som vanskelig å være ordfører for en sterk Ap-gruppe», forklarte Lilleåsen til Glåmdalen da partiet hadde sagt nei til Ap. Det er redelig konkludert.

Denne saken vitner om desperasjon fra Grue Aps side. Og det slår særlig tilbake på Aps ordførerkandidat Herdis Bragelien som flere ganger har beklaget seg over at Senterpartiet med så få mandater skal ha så stor innflytelse på Grue-politikken. Nå ville hun og partiet altså la det minste partiet få det største og viktigste vervet for påvirkning og innflytelse.

Dette utspillet fra Ap kan forsure det politiske klimaet i Grue. Patetisk blir det også når Bragelien varsler at Ap også i det konstituerende kommunestyremøtet på Kirkenær 19. oktober vil foreslå og stemme på Lilleåsen som ordfører. Det betyr altså at Senterpartiet i kommunestyret må stemme mot å få sin egen førstekandidat som ordfører. Spillet er uverdig.

Saken har visse likheter med det som skjedde i Kongsvinger etter valget i 2011. Da ble Ap klart størst, men mot slutten av forhandlingene tilbød de likevel Høyre å få ordføreren for å holde på Ap/H-alliansen fra perioden før. Høyre takket nei fordi forhandlingene med de andre borgerlige partiene var inne i et så godt spor. Forskjellen er likevel at i Grue hadde nå Sp gitt beskjed til Felleslista om videre samarbeid før Ap kom med invitasjonen.

Vi registrerer at Herdis Bragelien er skuffet over Senterpartiets avslag på tilbudet de fikk. Forstår hun virkelig ikke mer?