Det var om morgenen 16. mai i år, og Kirsten Rovik (69) begynte dagen med det hun har gjort i mange år før 17. mai: Å stryke bunadsskjorter til døtrene og et barnebarn.

– Det eneste pussige og litt unormale denne morgenen var at jeg låste opp inngangsdøra nede. Når jeg holder på i 2. etasje vil jeg helst ha døra låst, men av en eller annen grunn ble det ikke slik denne gangen, og det er jeg veldig glad for nå, sier hun.

I sykesenga ved Kongsvinger sjukehus har Kirsten god tid til å reflektere over de litt merkelige omstendighetene denne onsdagsmorgenen i mai.

Play
02:09
 

Klarte bare å si hallo

Mens Kirsten arbeidet med bunadsskjortene ble hun avbrutt av telefonen. Det var datteren som ringte.

– Jeg klarte å si hallo, men utover det kom det bare veldig rare lyder, sier Kirsten, og forsto ikke hvorfor hun ikke klarte å snakke normalt med datteren.

– Etter at jeg hadde lagt på gikk jeg tilbake til strykebrettet, for jeg var ikke ferdig med den siste skjorta, sier hun.

Da datteren kom løpende inn i huset noen minutter etter, gjennom ei inngangsdør som tilfeldigvis var ulåst, hadde hun forstått at noe var galt fatt med moren.

– Det merkelige var likevel det som skjedde før jeg ringte til mamma, sier Benedicte Rovik Bekken.

– «Noen» ba meg ringe

På vei til jobben hadde hun stoppet ved en butikk for å handle.

– Samtidig skulle jeg sende en snapchat-melding på mobiltelefonen. Før jeg fikk sendt den fikk jeg en rar følelse av at «noen fortalte meg» at jeg måtte ringe moren min.

Den følelsen var så sterk at hun ikke kunne ignorere den, og hun ringte med en gang.

– Etter at mamma hadde sagt «hallo» var alt utydelig og usammenhengende. Jeg forsto at noe var galt, og ba henne sette seg ned til jeg kom, forteller Benedicte.

Hun ringte deretter ektemannen sin, som tok kontakt med ambulansen, og dro deretter rett til morens hus.

– Jeg var redd, spent og ville bare gråte. Jeg fryktet at jeg ville finne moren min liggende på golvet, men da jeg kom opp i 2. etasje sto moren min og strøk ei bunadsskjorte. Først da hun begynte å snakke forsto jeg at situasjonen var alvorlig, sier Benedicte.

Alltid vært i god form

Kirsten Rovik har ingen minner om ambulanseturen til Kongsvinger sjukehus, der det ble konstatert at en blodpropp hadde forårsaket slag.

– Jeg husker at jeg ble lagt i ei seng på sykehuset, og at en pleier satte noe i armene mine. Jeg husker også at det ble tatt en CT (computertomografi) av meg. Men så ble alt borte en god stund, sier Kirsten, som aldri har vært alvorlig syk tidligere.

– Jeg har alltid vært frisk og i god form. I ungdommen syklet jeg ofte fra hjemmet mitt på Magnor til Kongsvinger. Senere har jeg holdt meg i form ved å være i aktivitet på ulike områder. De siste årene har jeg fått mye trim ved å leke med barnebarna. Senest dagen før jeg fikk slag hadde jeg tre av barnebarna på besøk. Da var det full fart, og vi lekte, laget mat og koste oss, sier Kirsten.

– Skremmende fort

Allerede noen dager etter slaget følte Kirsten seg i ganske god form igjen, men hun må ta det med ro og dempe aktivitetsnivået en stund framover.

– Det beste var å få igjen språket og taleevnen, og det kom tilbake allerede samme kveld. Jeg har fått veldig god behandling på sykehuset. Her får man hjelp med en gang, og det er bare hyggelige folk her. Men det er skremmende å tenke på hvor fort livet kan snu, sier hun.

Og hun tenker på «tilfeldighetene» som førte til at hun kom så raskt til behandling.

– Det er takket være Benedicte at alt gikk bra. Og at hun «følte» at hun måtte ringe meg akkurat da.

Video

Akuttmedisinsk avdeling

Avdelingsleder: Ingunn Haugsbø Gulli

Antall årsverk: 130

Avdelingen består av følgende enheter:

Seksjon for anestesi, ledes av Peter Spetz

Intensiv, dagkirkrugi og postoperativ, ledes av Ellen Bonnerud

Operasjon, anestisi, sterilsentralen, ledes av Ingunn Togstad

Akuttmottak, ledes av Anita Hellberg

Seksjon for gynekologi, ledes av Damia Al-Heeti

Gynekologisk enhet og fødeavdeling, ledes av Hannele Polvinen

Pediatri (barnelege), ledes av Elisabeth Aasen

Fakta om avdelingen: Består av akuttmottak, anestesi, operasjon, dagkirurgi, intensiv, gynekologi, føde og barn. Fødeavdelingen har i underkant av 400 fødsler per år. Akuttmedisinsk avdeling tar imot pasienter både til planlagt og akutt behandling. Totalt  10900 pasientkontakter årlig fordelt på 1100 innleggelser/døgnbehandlinger, 3100 dagbehandling og 6700 polikliniske konsultasjoner. Flere av enhetene i avdeling for akuttmedisin er serviceenheter hvor pasientene er innom i kortere eller lengre perioder i løpet av en innleggelse.

 

Medisinsk avdeling

Avdelingsleder: Ann-Kristin Kneppen

Antall årsverk: 160

Avdelingen består av følgende enheter:

Seksjon for revmatologi, ledes av Turid Østbøl Høystad

Revmatologisk sengepost, ledes av Mona Å. Sværen

Seksjon for medisin, ledes av Gunn H. Hagen

Medisinsk sengepost, ledes av Heidi D. Frantzen

Medisinsk poliklinikk, dialyse, ledes av Vibeke Solbakken.

Enhet for fysioterapi, ergoterapi, ledes av Terje Holt

Øyepoliklinikk, ledes av Ute Lutterbey

Medisinske kontortjenester, ledes av Tove Bjørndalen

Fakta om avdelingen: Består av indremedisin, revmatologi, dialyse, kreftenhet, ergoterapi, fysioterapi, sosionom  og klinisk ernæringsfysiolog. Medisinsk avdeling tar imot pasienter både til planlagt og akutt behandling. Totalt  33100 pasientkontakter årlig fordelt på 3300 innleggelser/døgnbehandlinger, 2800 dagbehandling og 27000 polikliniske konsultasjoner.

Hjerneslag

Hjerneslag er en samlebetegnelse for enten tilstopping av blodårer i hjernen (hjerneinfarkt) eller blødning i hjernen.

Hjerneinfarkt kalles ved en slik tilstopping av blodårer apopleksi, og rammer et stort antall personer hvert år. Ni av ti hjerneslag skyldes tilstopping av blårer, mens øvrige tilfeller skyldes blødning.

Når blodforsyningen til en del av hjernen blit borte fører det til at en større eller mindre del av hjernen dør og omdannes til arrvev. Det er dette som kalles et infarkt - på samme måte som da det rammer blodårene til hjertet.

Hjerneslag er den hyppigste årsaken til funksjonshemming blant eldre.

Noen av risikofaktorene for å få hjerneslag kan være høyt blodtrykk, røyking og snusing, diabetes, alkohol og andre rusmidler, overvekt og fedme.

Siden 1980-tallet har hyppigheten av hjerneslag vært ganske stabil, mens dødeligheten er redusert. Dette kan skyldes at tilfellene er mindre alvorlige og at behandlingen er blitt mer effektiv.

Ved mistanke om hjerneslag er tiden knapp, og det handler om å få legehjelp raskest mulig. Ved hurtig behandling kan hjernecellene reddes og følgene av slaget begrenses.

Symptomer på hjerneslag kan være lammelse i armer eller ansikt. Språk og/eller taleforstyrrelse. Nettsiden slag.no har utarbeidet en huskeregel ved mistanke om slag. Den er som følger og har huskeorde FAST:

F = Fjes (ansiktslammelse, er smilet skjevt?)

A = Arm (lammelse i arm, kan ikke personen løfte eller holde armen høyt?)

S = Språk (Kan personen si en enkel setning, finner ikke personen ord?)

T = Tale (Snakker personen utydelig, snøvlete?)

Ved ett eller flere av disse symptomene - ring 113!

De siste årene har man fått dokumentert en ganske god effekt av såkalt trombolyse, dersom det blir gitt innenfor en tidsramme av tretil 4,5 timer etter slag.

Trombolyse (eller Actilyse) er en medikamentell behandling som gis pasienter med påvist hjerneinfarkt intravenøst. Det bør gis så snart som mulig etter påvist diagnose, og senest innen 4,5 timer for å ha effekt. Medisinen består av virkestoffer som gjør blodet tynnere, slik at blodproppen kan løses opp.

Les mer om hjerneslag hos Folkehelseinstituttet (FHI) her og hos NevroNel her.

Fakta

Navn: Robert S. Eik

Alder: 47 år

Bosted: Oslo

Utdannet fotograf ved Norsk pressefotografskole.

Jobbet som fotograf siden 1987, og har blant annet jobbet i TelemarksAvisa (TA), Porsgunns Dagblad, Østlendingen, Bildebladet Her og Nå, Göteborgsposten, Dagbladet og VG.

Vant årets bilde i 1998. Bildet het «En engel i snøen».

Jobber nå som selvstendig næringsdrivende fotograf og tar gjør både kommersielle og redaksjonelle oppdrag.

Har fulgt pasienter og ansatte ved Kongsvinger sykehus tett over en periode på to måneder.