Det var en føflekk ved høyre øre, den hadde vært der i mange år, som skulle snu opp ned på livet til den aktive tobarnsmoren fra Kongsvinger.

– Føflekken var blitt sår, og det gjorde vondt å bruke solbriller. Dessuten var den skjemmende, og derfor bestemte jeg meg for å få fjernet den, sier hun.

Det var en enkel kirurgisk oppgave å skjære vekk det skjemmende området ved tinningen, men et drøyt år senere hadde føflekken vokst ut igjen. Dermed fikk Marie operert den bort enda en gang, og tenkte ikke særlig mer på saken.

Lite ante hun da at den hittil uskyldige flekken skulle vise seg å bli begynnelsen på et fem år langt mareritt med stadig tilbakevendende ondartede svulster, operasjoner, stråling, immunterapi og morfinavhengighet.

Ikke før telefonen ringte en kveld et par uker senere. Da var fastlegen hennes på tråden.

– Som et slag i ansiktet

– Jeg fikk med meg bare én opplysning fra samtalen med legen min: At føflekken var ondartet. Jeg hadde altså føflekkreft. Det var som å få et slag i ansiktet, sier Marie.

Føflekkreft

Føflekkreft kalles også melanom og kan oppstå overalt på kroppen.

Den kan komme som en ny føflekk, eller i en man har fra før.

Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

Klassiske symptomer på  føflekkreft kan være:

At en føflekk endrer form eller farga (spesielt til svart).

At den vokser.

At den klør.

At den blør eller danner sår.

At den har assymetrisk form.

At den har ujevn farge.

Ar den har uklar overgang til normal hud.

Årsaker til føflekkreft er mange, men i de aller fleste tilfellene sees det en klar sammenheng med endredesolvaner og UV-stråling. Spesielt intens soling i korte perioder, som i ferier og helger, kan være skadelig.

Sunne solvaner og unngå bruk av solarium er Kreftforeningens klare anbefaling for å forebygge føflekkreft.

Ved påvist føflekkreft består behandlingen normalt i å fjerne føflekken samt noe av hudvevet rundt. Immunterapi er også en forholdsvis ny metode for å behandle denne kreftformen. Stråling og cellegiftbehandlig er noe mer sjeldent ved denne krefttypen, men spredning eller andre forhold som kirurgi vanskelig kan føre til at slik behandling også gjennomføres.

Mer info om føflekkreftfinner du hos Kreftforeningen her og Folkehelseinstituttet her.

Kilder: Kreftforeningen og Folkehelseinstituttet (FHI)

 

 

 

Tankene hennes gikk straks til sønnen på ni år og datteren på seks. Hun trodde aldri hun ville få se dem vokse opp. Samtidig ble hun redd, og den natta satt hun og samboeren og søkte på internett etter all tilgjengelig informasjon om sykdommen. De fant blant annet ut at sjansen for å overleve føflekkreft var ganske god.

– Det var i hvert fall en oppmuntring i all fortvilelsen, sier Marie.

Jeg hadde altså føflekkreft. Det var som å få et slag i ansiktet
Marie Lilleseth, kreftpasient

Kreftfri i to år

Fem dager etter telefonsamtalen med fastlegen ble Marie operert ved Rikshospitalet i Oslo. Et 10 centimeter stort område ved tinningen ble fjernet. Operasjonen så ut til å være vellykket. Den første kontrollen ved sykehuset bekreftet det. Det ble ikke påvist spredning.

– Men jeg fikk beskjed om å komme til kontroll hver tredje måned ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet i fem år framover, sier hun.

Ved kontrollen nesten to år senere var hun fremdeles kreftfri, og hun følte seg frisk og rask. Hun var dessuten blitt lei all reisingen, og neste kontroll ba hun om å få utsatt i tre måneder. Men beskjeden fra sykehuset var klar: Hun måtte komme til kontroll som avtalt.

Åtte timers operasjon

Etter mer enn to år viste det seg at kreftcellene hadde dukket opp igjen, og at sykdommen hadde spredt seg til venstre lunge. Et større inngrep var i vente, og under en åtte timer lang operasjon fjernet kirurgene en bit av lungen på størrelse med en golfball.

– Jeg var sengeliggende i fem dager før jeg klarte å reise meg, og jeg hadde et smertehelvete jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Jeg hadde en smertepumpe direkte inn i ryggen, og jeg knasket morfintabletter, sier Marie.

Ble avhengig av morfin

Hun fikk så mye morfin hun ville ha på sykehuset, og ble raskt avhengig av stoffet.

– Problemet var at smertene ikke forsvant selv om jeg tok morfin. Først etter at jeg var blitt avhengig fant legene ut at morfinen ikke hjelper på nervesmerter. Nervetrådene i brystet hadde blitt skåret opp under operasjonen, og derfor burde jeg aldri hatt morfin, sier Marie.

Jeg hadde et smertehelvete jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Jeg hadde en smertepumpe direkte inn i ryggen, og jeg knasket morfintabletter.
Marie Lilleseth, kreftpasient

Hun bestemte seg for å slutte med all medisinering til tross for smertene.

– Som ambulansearbeider har jeg en jobb der jeg må kjøre bil, og det kan jeg ikke gjøre hvis jeg bruker sterke smertestillende medikamenter. Jeg er så glad i jobben min at jeg heller vil leve med kroniske smerter, sier hun.

• Les også:

                     

Nye svulster dukket opp

Neste kontroll ved Radiumhospitalet viste tre nye svulster, og det ble besluttet å gi Marie fem høydosestrålinger. To måneder senere viste en ny kontroll at strålebehandlingen hadde virket. De tre svulstene var borte, men samtidig hadde det kommet fem nye.

Da ble Marie lagt inn ved Radiumhospitalet for å få immunterapi. Foreløpig har denne typen behandling bare vist seg å ha god effekt på noen få kreftdiagnoser, men blant dem er føflekkreft og lungekreft, og derfor mente legene det var den beste behandlingen for Marie på dette stadiet.

Behandlingen ved Radiumhospitalet var vellykket.

Tilbake i full jobb

I desember i fjor ble Marie erklært kreftfri. Ingen nye svulster har dukket opp, og hun er nå tilbake i fullt arbeid ved ambulansetjenesten i Kongsvinger.

– Jeg stortrives på jobb, og jeg koser meg med familien. Sammen med en venninne har jeg også gjort unna en fjellvandring på 2,7 mil ved Odda, og vi har allerede planlagt neste fjelltur, sier Marie.

Til høsten vil hun sykle Birken, slik hun gjorde mellom strålekurer og immunterapi i fjor.

– Jeg gir meg ikke så lett. Jeg vil nok alltid ha i bakhodet at sykdommen kan komme tilbake, men nå våger jeg å se lyst på framtida igjen.

Medisinsk avdeling

Avdelingsleder: Ann-Kristin Kneppen

Antall årsverk: 160

Avdelingen består av følgende enheter:

Seksjon for revmatologi, ledes av Turid Østbøl Høystad

Revmatologisk sengepost, ledes av Mona Å. Sværen

Seksjon for medisin, ledes av Gunn H. Hagen

Medisinsk sengepost, ledes av Heidi D. Frantzen

Medisinsk poliklinikk, dialyse, ledes av Vibeke Solbakken.

Enhet for fysioterapi, ergoterapi, ledes av Terje Holt

Øyepoliklinikk, ledes av Ute Lutterbey

Medisinske kontortjenester, ledes av Tove Bjørndalen

Fakta om avdelingen: Består av indremedisin, revmatologi, dialyse, kreftenhet, ergoterapi, fysioterapi, sosionom  og klinisk ernæringsfysiolog. Medisinsk avdeling tar imot pasienter både til planlagt og akutt behandling. Totalt  33100 pasientkontakter årlig fordelt på 3300 innleggelser/døgnbehandlinger, 2800 dagbehandling og 27000 polikliniske konsultasjoner.

Fakta

Navn: Robert S. Eik

Alder: 47 år

Bosted: Oslo

Utdannet fotograf ved Norsk pressefotografskole.

Jobbet som fotograf siden 1987, og har blant annet jobbet i TelemarksAvisa (TA), Porsgunns Dagblad, Østlendingen, Bildebladet Her og Nå, Göteborgsposten, Dagbladet og VG.

Vant årets bilde i 1998. Bildet het «En engel i snøen».

Jobber nå som selvstendig næringsdrivende fotograf og tar gjør både kommersielle og redaksjonelle oppdrag.

Har fulgt pasienter og ansatte ved Kongsvinger sykehus tett over en periode på to måneder.

Marie Lilleseth (35) fikk føflekk kreft.
Marie Lilleseth (35) fikk føflekk kreft.(FOTO: )