Gå til sidens hovedinnhold

Tror du ikke «bygda» kan by på kulturaktiviteter for poden eller jentungen? Da bør du ta turen til Nord-Odal

Hørt om et fritidstilbud der alt er gratis, og du ikke engang trenger å stille opp på dugnad? Ikke det, nei? Men det fins - og det er Odal rockeklubb med lokaler i Austvatn som raust tar imot barn og unge som er interessert i musikk og som vil spille i band.

Åssen er lyden, a'? Funker det ? Det er fredag sånn litt etter at arbeidsuka er over for folk flest, at det begynner å rive i høyttalerne i rockeklubbens lokaler. Tre unge gutter har hengt på seg gitarer og satt seg bak trommesettet. Det skal øves.

Lavterskel treffsted

Oliver Smith, Jørgen Bekken og Edem Tønnessen drar igang, men etter å ha satt propper i ørene. Det er obligatorisk for alle barn og unge som øver og spiller i rockeklubbens lokaler i Austvatn.

Camilla Nesset har fått med seg Knut Jonas Berget til Austvatn, og de er på rockeklubben sammen med Camillas seks år gamle sønn Trym.

Knut Jonas er fra Solør, men var ikke vond å be da Camilla ville ha han med hjem til Nord-Odal:

- Jeg var ikke vond å be, nei! Jeg har alltid ønska meg et småbruk, og her fant vi det - 150 meter fra rockeklubben. Det er gærbra!

Han er ikke alene om å rose både bosted og rockeklubben i særdeleshet. De er flere som stikker innom denne fredagskvelden, som mange andre kvelder:

- Dette er et lavterskel treffsted. Her kan man prate, henge eller ta en fest. Den kombinasjonen med småbruk og pub nesten vegg-i-vegg, den tror jeg nesten det bare er her en finner, sier 31 år gamle Camilla.

Det er slik begrepet "gå ut med søpla" kom i nabolaget, og fikk en ekstra betydning:

- Det er så nære at vi kan stikke innom rockeklubben når vi går ut med sopspannet!

Over 40 barn og unge

Det mest unike med URO - Ungdommens rockeklubb Odal - er at her er ingen avgift, likevel er det masser av utstyr - både instrumenter og forsterkere og alt annet unge (og eldre) rockere trenger for å øve. Et fellesskap som favner alle - uavhengig av inntekt eller andre variabler:

- Ingen dugnader som kakebasarer eller andre oppdrag heller, for det skal ikke stå på foreldrenes inntekt, vilje og mulighet om noen vil være med i bandet. Det eneste du "risikerer" som forelder, er litt bråkete øvinger hjemme, sier Agnete Kirkevaag i URO.

Et lavterskeltilbud som nå over 40 barn og unge i alderen 9 til 20 år deltar i. Det er rockeklubbens egne folk som står for opplæring og veiledning, og de gjør det gratis.


Mange kjenner nok Agnete som vokalist i metal-bandet Madder Mortem, som har nådd langt utenfor Norges grenser. Hun er vokst opp i Nord-Odal, men flyttet da hun var 16 år. Trøndelag, Tynset og så Oslo. Der bodde hun lengst:

- Da bikkja mi rulla seg i møkk gang på gang i Tøyenparken, så jeg måtte plukke dritten ut, da bestemte jeg meg for at nå er det slutt - jeg må tilbake til Odalen.

Bolig hadde hun allerede - hun kjøpte hus i Nord-Odal 2003, og der har foreldrene hennes bodd. Nå kan hun ikke tenke seg å bo et annet sted, og miljøet på rockeklubben er en viktig bit i dette.

(Saken fortsetter etter faktaboksen)

FAKTA

Denne artikkelen er en del av #treffes!

  • #treffes er en digital uke om mulighetene i regionen vår.
  • Les artikler og se filmer om livet som leves her, folk som har flyttet hjem, møteplasser, spennende jobber og om framtidsutsiktene.

Du finner alle historiene på glomdalen.no/treffes

#treffes er et samarbeid mellom Glåmdalen, kommunene og næringslivet i Kongsvingerregionen.

Heller rock enn jakt

Mange prater om friluftsliv, ski og andre uteaktiviteter når de skal framheve distriktet sitt. Og selv om Nord-Odal har fullt opp av de kvalitetene, så er det kanskje vel så viktig å vise fram et musikkmiljø, for de er det ikke så mange av der alle inkluderes, og tilbudet til barn og unge som har litt andre interesser enn sport, er stort.

Nå er det heller ingen motsetning i å spille bass i et rockeband og å like å gå på ski. I Nord-Odal har man mulighet til å si ja-takk-begge-deler, og alt er gratis.

- Folka som eier rockeklubben og bor her, er helt rå. De må hanskes med mye og mange, for det skjer alltid noe her. Det låter stort sett hver ettermiddag og kveld, men det har selvsagt vært litt mindre aktivitet nå med korona, sier Marius Nesset.

- Det beste med rockeklubben, er at den i det hele tatt fins. For oss som ikke bryr oss om å prate om jakt eller traktorer, så er dette et unikt tilbud, sier han.

Selv bodde han ute en stund, og kom tilbake da han var 25 år:

- Da var mange av mine tidligere venner i bygda ikke her lenger, men på rockeklubben var det enkelt å få en helt ny vennegjeng, sier Marius.

Løste banjo-gåten

Verken han, Agnete, Camilla eller de andre i URO, hadde sett for seg den suksessen det har blitt. Og de får til det de vil:

- Er det noen som vil prøve noe, så ordner det seg alltid. Én kom drassende med en banjo en dag, og da måtte vi jo finne ut hvordan den skal spilles på - for akkurat banjo var det ingen av oss som hadde erfaring med. Men vi fant ut av det, sier Knut Jonas.

Agnete og Camilla følger opp:

- Odalen har nok vært ganske statisk i den forstand at det er et ganske lavt antall som tar høyere utdanning, og ikke så mange har søkt ut. Men de som gjør det, kommer gjerne tilbake, og det er et stort pluss.

- På bygdene kan det være litt trange miljøer og rammer, at ikke alt "går an", men vi opplever det ikke slik, sier de to, og snakker gjerne varmt om hjembygda for å få spredd det glade budskap om rockeklubben som en viktig kvalitet.

- Vi som bor så nære, hører konserter i hagen, så da Chris Medina spilte i fjor sommer, så kunne vi sitte ute og høre på, sier Camilla.

Jenter på bass

Men URO - Ungdommens rockeklubb - er ikke først og fremst et sted der talenter skal dyrkes fram - sjøl om de kan det, også, og flere av de unge medlemmene gjør det bra og spiller i band som Smelta bly og.. Temmersåks.

- Om du eller ungen din aldri har tatt i et instrument før, så har det ingen betydning. Her kan man starte helt på scratch, og du blir vel tatt imot, uten instrument og uten erfaring. Et sted der alle møtes på tvers av alder og kjønn, men med rockemusikk som felles interesse, sier Agnete og Camilla.

Og trodde du at dette mest er en "guttegreie", så tar du feil:

- Det er overraskende god kjønnsbalanse her over hele fjøla. Nei, forresten, på bass er det nå for tida bare jenter!

Kommentarer til denne saken