– Jeg må innrømme at jeg har savnet skyttervennene mine. Det var i fjor kjedelig å få beskjed om at det heller ikke i 2021 ville bli noe landsskytterstevne på Elverum. Frem til koronaen kom så hadde jeg vært på samtlige landsskytterstevner med unntak av det i Målselv i 2016, etter at jeg fyrte av mine første LS-skudd i 1994. Det er den store skytterfesten som har vært sommerferiene. Etter tre års opphold er kjekt at vi kan samles igjen, sier Rune.

60-åringen er en av mange som har kjent på savnet av det som er landets klart største skytterstevne. Solberg har mange bra prestasjoner å se tilbake på i skyttersammenheng. Det er allikevel ikke de han husker best når det blir snakk om Landsskytterstevnet. Det er kameratskapet og det sosiale. V 55-skytteren kan fortelle at han opp gjennom årene har knyttet mange vennskapsbånd på tvers av skytterlag og skyttersamlag, i LS og skyttermiljøet for øvrig.

Kameratskapet betyr mest

– Jeg vil ikke ha vært dem foruten. Det er alltid moro når det går bra på skytterbanen. Men det er vel så viktig at folk er blide og fornøyde og har det bra. Det er som oftest god stemning både på arenaen og skyttercampen hvor mange av deltakerne bor. Jeg var godt voksen før jeg ble en del av DFS-miljøet (Det Frivillige Skyttervesen) Frem til jeg fattet interesse var jeg en del av jaktfeltmiljøet. Jeg har aldri angret på at jeg ble en del av denne familien.

– Hva er det som er så spesielt med den store skytterfamilien, Solberg?

– Jeg må nesten svare samholdet og det at vi har en felles interesse. Det blir naturligvis mye skytterprat når så mange skytterinteresserte møtes på en gang. Men det tåler vi, sier Rune som også har ei kone som er ivrig. Hun heter May Britt og har vært på Prinsesselaget. Det er litt enklere å bruke tid og energi på denne hobbyen så lenge hans bedre halvdel er så interessert som hun er.

Glemte det ene skuddet

Rune Solberg hadde som mål å kvalifisere seg for en finale da han kom til Bodø. Det klarte han etter bra baneskyting. I finalen ble det ikke like mye å juble for ettersom han skjøt ett skudd for lite. Det var et arbeidsuhell av de sjeldne.

– Jeg fikk en mistanke om at jeg hadde gjort en slik feil da jeg var ferdig før de andre. Da gløttet jeg på det første magasinet jeg brukte. Der lå det dessverre igjen et skudd. Dermed hadde jeg spolert muligheten til å kjempe om en god plassering. Det er slik som kan skje. Jeg får satse på å revansjere meg på Voss neste år, sier Solberg som tok det som skjedde med fatning.