Disse får skattelette

Av

Lønnstakere får 880 millioner i skattelette

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

NETTAVISEN: Folk som ligger i normalsjiktet på lønnsstigen, får i gjennomsnitt 300 kroner i skattelette med regjeringens opplegg.

Regjeringen legger opp til en skattelette på 880 millioner kroner for lønnstakere i forslaget til neste års statsbudsjett.

Gruppen som tjener mellom 750.000 til én million kroner, får i gjennomsnitt 400 kroner, mens gruppen med millioninntekt og mer får i gjennomsnitt 1.700 kroner mindre å betale i skatt.

Den laveste inntektskategorien på opp til 150.000 kroner, får i gjennomsnitt en skattelette på 100 kroner.

Selvstendig næringsdrivende kommer som gruppe godt ut av skatteendringene. Samlet får denne gruppen lettelse på 170 millioner kroner. Det utgjør et gjennomsnitt på 1.600 kroner, hvorav 700 kroner utgjør lettelse i formuesskatt.

Gjennomsnittlig kutt i formuesskatt for gruppen med inntekt på over én million kroner, er 1.800 kroner.

Hever momsen

Den laveste momssatsen øktes fra 10 prosent til 12 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Påplussingen vil gi økte inntekter til staten på 700 millioner påløpt og 530 millioner kroner bokført neste år.

Den såkalte lave merverdisatsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgift, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangement.

Regjeringen erkjenner etter det NTB forstår at økningen vil kunne gi en noe redusert etterspørsel etter disse tjenestene og en lavere omsetning.

Satsen ble sist hevet fra 8 til 10 prosent i 2016.

Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka:
Lavinntektsfamilier må betale mer skatt, mens de som har råd til Tesla, får høyere avgifter. Her er vinnerne og taperne i årets statsbudsjett.

Skatt:
Ektepar der den ene forsørger den andre, ser ut til å bli de store taperne i statsbudsjettet for neste år. Regjeringen vil fjerne skatteklasse 2, som gir høyere personfradrag og gunstigere beskatning for ektepar der den ene parten har lav eller ingen inntekt.

Ifølge skatteforliket fra 2016 skal skatt på alminnelig inntekt reduseres ytterligere i 2018, fra 24 til 23 prosent. Det betyr sparte skattekroner for de fleste.

Regjeringen legger ikke opp til kutt i eiendomsskatten, men vil innskrenke kommunenes mulighet til å innføre eller øke skatten.

Høyere moms:
Sparte skattekroner kan imidlertid forsvinne i høyere moms. Regjeringen vil øke den laveste momssatsen fra 10 til 12 prosent. Det vil øke prisen på blant annet persontransport, overnatting, kringkastingsavgift, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangement.

Aksjerabatt:
Vinnerne i statsbudsjettet er aksjespareren med høy formue. Regjeringen legger opp til at aksjeeiere bare skal måtte betale formuesskatt for 80 prosent av aksjenes reelle verdi. Det betyr en skatterabatt på 20 prosent for dem som er i posisjon til å betale formuesskatt. Regjeringen forslår en slik "aksjerabatt" for å få flere til å spare i aksjer heller enn i bolig og slik bidra til vekst i økonomien.

Ifølge skatteforliket fra 2016 skal også såkalt arbeidende kapital, det vil si aksjer og driftsmidler, verdifastsettes til 80 prosent. Halvparten av dette skattekuttet, 10 prosent, ble innført i fjor.

Elbiler blir dyrere: 
Engangsavgift foreslås innført i 2018. Avgiften vil særlig ramme tyngre elbiler som Tesla, som kan få en engangsavgift opp mot 70.000 kroner, mens lettere elbiler får en avgift på rundt 7.000 kroner. De andre insentivene for elbiler, som gratis bompassering, blir videreført.

Drivstoffavgift:
Ingen endringer, men avgiften blir prisjustert.

Barnetrygd på stedet hvil: 
Regjeringen vil ikke øke barnetrygden, men holder den på dagens nivå.

Satsen for barnetrygden holdes fast på 970 kroner i måneden, viser forslaget til statsbudsjett for 2018 som regjeringen la fram torsdag.

Barnetrygden har dermed verken økt eller blitt prisjustert på 22 år. Også i 1996 var barnetrygden på 970 kroner.

Barnehagen blir dyrere:
Regjeringen vil øke maksprisen for en barnehageplass til 2.910 kroner i måneden.

Det betyr en reell økning på 110 kroner per måned.

Prisendringen skal gjelde fra 1. januar neste år.

Samtidig videreføres det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling og ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt.

Artikkeltags