Enigheten er basert på at staten bidrar med 200 millioner kroner over statsbudsjettet for 2021, som skal brukes til et ekstraordinært oppkjøp av produksjonskvoter på 40 millioner liter.
– Nedskaleringen er en meget krevende situasjon for næringen, og bidraget over statsbudsjettet letter overgangen til en melkeproduksjon tilpasset hjemmemarkedet, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).
– Rimelig og nødvendig
Kuttet utgjør 7 prosent av melkeproduksjonen. Det skal iverksettes i juni neste år fordi Verdens handelsorganisasjon (WTO) har bestemt at eksportstøtte på landbruksvarer skal fases ut. Norge må avvikle eksportsubsidiene innen 2021, noe som spesielt rammer eksporten av den populære osten Jarlsberg.
– Bøndene har havnet i denne situasjonen som følge av politiske vedtak. Vi har derfor ment at det er rimelig og nødvendig med statlig medfinansiering, noe det er bra vi har fått til, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Nedskaleringen innebærer kostnader til utkjøpsordningen og tapte inntekter.
Frykter for de små
Norsk Bonde- og Småbrukarlag trakk seg tirsdag fra forhandlingene med staten. Leder Kjersti Hoff sier et produksjonskutt på 100 millioner liter vil gi svært store utslag for det norske jordbruket og frykter at enkelte bruk vil bli urimelig hardt rammet.
– Vi er avhengige av små og mellomstore melkebruk for å utnytte våre gressressurser best mulig over hele landet, påpekte Hoff, som ønsket at flere ordninger som berører melkeproduksjonen ble tatt med i beregningen, blant annet utleie av kvoter og kvotetak.
Bollestad beklager at Småbrukarlaget valgte å forlate forhandlingene, og sier det er en spesiell situasjon hvor alle må dele på ansvar og kostnader i overgangsperioden.
– Jeg er glad for at Bondelaget tok ansvar. Det letter byrden for hele næringen, sier Bollestad.
På grunn av kuttet i eksportstøtte har Tine besluttet at osteeksporten skal avsluttes. I stedet skal Jarlsberg-ost beregnet på det utenlandske markedet produseres i utlandet.
Tine varslet i august at de må kutte 400 årsverk på grunn av endringene. Selskapet regner med at behovet for melk vil gå ned med 10 prosent.
Politikerne på Stortinget uttrykte bekymring for det varslede kuttet i melkeproduksjonen allerede i mai, da jordbruksavtalen ble behandlet.
– Dette er ganske dramatisk. Det er ikke til å komme bort fra, sa André N. Skjelstad i Venstre til Nationen.
Mer import og mindre forbruk
Eksportstøtten har bidratt til å holde norsk melkeproduksjon oppe. Eksporten har vært på nær 12.000 tonn ost i året. Men Jarlsberg-eksporten er ikke den eneste årsaken til at melkebøndene har tøffe tider. Nordmenn har redusert forbruket av melk, samtidig som det de siste årene har vært en stor økning i import av meieriprodukter.
Innførselen av utenlandske produkter, blant annet ost, sjokolademelk og proteindrikker, økte med nærmere 400 tonn i første halvår i år. Det tilsvarer en økning på 2,5 prosent, viser Tines egne tall.