I dag er de på plass ved Sæter Skiarena, der det tradisjonsrike løpet avvikles for 16. gang.

Rolf Hansen er arrangementskomiteens leder. Kirsten Skyrudshaugen er ansvarlig for sekretariatet. De er to av mange viktige støttespillere som har bidratt til at skogsmaraton i Kongsvinger har opparbeidet seg et særdeles godt renommé.

– Viktig for distriktet

Rolf Hansen var med både i arrangementskomiteen og som løper, da Kongsvinger Maraton ble avviklet for første gang. Siden har han konsentrert seg om lederoppgavene i det lokale maratonløpet.

– Dette er virkelig moro. Funksjonærene er flinke til å stille opp. Derfor går dette som en lek. I tillegg synes jeg løpet er fin PR, både for Kongsvinger som by og for distriktet, sier den alltid positive veteranen.

I 1991 stilte 567 personer til start. Men så avtok interessen.

– Derfor valgte vi å gå over til skogsmaraton. Men konkurransen på maratonfronten er generelt veldig hard. I fjor hadde vi 214 deltakere, fordelt på tre distanser. Vi er skuffet over at vi ikke klarer å samle flere folk fra distriktet. De første årene hadde vi 150 løpere med lokal tilknytning. Dessverre er dette noe som ligger i tida. I dag har folk folk et enormt tilbud på fritidsaktiviteter. Men vi er særdeles glad for at en del utflyttete glåmdøler vender tilbake til distriktet som deltakere. De legger løpet inn i sine ferieplaner og har ofte hele familien med.

Utrolig aktiv

Fysisk aktivitet har vært en viktig del i Galterud-mannens liv. Han har blant annet fullført 12 maratonløp. Hans personlige rekord lyder på 3.30.33 timer. Allerede på begynnelsen av 50-tallet var han en fryktet ving på Galteruds A-lag.

– Jeg var også på Jernbanelandslaget. Der spilte jeg sammen Nils Kommandantvold fra Lyn, og Lillestrøms gode midtbanespiller Rolf Wahl, sier Rolf Hansen, som var nærmere 60 år før han la støvlene på hylla.

I tillegg til fotball har han deltatt i langrenn, terrengløp, sykling og friidrett (baneløp). I ungdommen prøvde han seg også i kombinert. Nå bruker han sykkelen for å holde seg i form.

Han har også engasjert seg i politikk, og har hatt et utall verv innen idretten Når vi tar med han kjører opp alle skiløyper i området rundt Heiberg på Galterud, skulle bildet av den superaktive entusiasten være tilnærmet komplett.

– Dette er en fin måte å holde ung på. Å bruke hodet og bein er den beste medisin.

Trim-gal 70-åring

Kirsten Skyrudshaugen ble en del av Kongsvinger Maraton gjennom bedriftsidrettslaget i Standard Telefon & Kabel. Medlemmene stilte med en sterk tropp da KIL og Kongsvinger Bedriftsidrettsråd trengte hjelp til avviklingen.

Det er ikke lett å skjønne at denne energibunten har passert de 70. Men så har hun da også vært ualminnelig aktiv i hele sitt voksne liv.

– Jeg har aldri vært noe konkurransemenneske, men trimmet mest for meg selv. Jeg har drevet både med orientering, terrengløp, langrenn og skyting. Tidligere var jeg også en meget ivrig turmarsjdeltaker, sier hun.

– Om vinteren kunne det bli to turer til skihytta på samme dag. Og en gang vi skulle delta i en turmarsj på Råholt, reiste vi hjemmefra klokka 05.00, slik at vi rakk tilbake til Kongsvinger for å starte i Retretten.

– Dette ble en livsstil. Jeg måtte ha min daglige treningsøkt, ellers fikk jeg abstinens. En gang var vi på biltur til Nordkapp. Allerede etter et par døgn besluttet vi å snu. Jeg måtte hjem og trene. Det rev i hele kroppen. Heldigvis var mannen min like ivrig. Ellers hadde dette ikke gått. Men når vi trente sammen hendte det vi ble uvenner fordi han sprang fortere enn jeg, sier hun og rødmer lett.

Mange verv

Det er helt utrolig hva enkelte får tid til. Arrangementskomiteens kvinnelige tungvekter har i tillegg til den fysiske aktiviteten, hatt en rekke verv.

– Jeg begynte som kasserer i bedriftsidrettslaget på Standard. Jeg har også vært styremedlem i Kongsvinger Bedriftsidrettsråd, Hedmark Bedriftsidrettskrets, Trimutvalget og jeg har representert bedriftsidretten i Idrettens Kontaktutvalg.

Kirsten Skyrudshaugen føler seg fortsatt i fin form. Hun tar sin trimtur hver eneste dag.

– Det er godt å bevege seg litt. En kan ikke sette seg ned. I tillegg er jeg med i Seniordamene. Et flott mosjonstiltak som jeg vil anbefale for alle voksne damer i distriktet.

Men det viktigste på kort sikt er avviklingen av maratonløpet. Det tar hun med stor ro.

– Dette blir en eneste stor løperfest. Alle brikkene er på plass.

ERIK HANSSEN