En hyllest til framtidens helter

Vinnere: Her er et knippe av de tidligere vinnerne av "Sportstalentet".

Vinnere: Her er et knippe av de tidligere vinnerne av "Sportstalentet". Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Tradisjonen tro kårer Glåmdalen i disse dager "Årets sportstalent" - prisen hvor morgendagens helter løftes fram.

DEL

KommentarDet er åttende året Glåmdalen deler ut prisen for Årets sportstalent. Vinneren får Mona Trandums minnestipend pålydende 15.000 kroner, og prisen overrekkes normalt under Glåmdalens årlige artistgalla.

Les også: Født med ballen i beina

Les også: Multi-talentet drømmer om OL-gull

Les også: Individualisten

Les også: Kraftplugg i storebrors fotspor

Hensikten med stipendet er å gi en anerkjennelse av den innsatsen utøveren har lagt ned til nå, og ikke minst som en motivasjonsfaktor til videre satsing. For mange er det få ting her i livet som gir mer spenning, glede og fortvilelse enn idrettsprestasjoner. Men for å oppnå store idrettsprestasjoner kreves det en dedikasjon, jernvilje og mental styrke som få besitter. Få lykkes, men noen få finner veien gjennom det trange nåløyet. Noe få er villig til å gjøre den tunge jobben. Til å ofre både fest og moro i ungdomsårene. Til å gi jernet selv nå motgangen velter over en som en dampveivals.

Det er disse vi med denne prisen prøver å identifisere.

Det var daværende sportsleder i Glåmdalen Mona Trandum som i 2007 etablerte denne prisen, som med marginale justeringer underveis, har beholdt den opprinnelige formen siden da. Trandum omkom på tragisk vis i en trafikkulykke januar 2011. I 2013 ble prisen døpt om til "Mona Trandums minnestipend".

Skiskytter Dag Erik Kokkin fra Kjellmyra var den første vinneren i 2007, Deretter har håndballspiller Petter Øverby (2008), langrennsløper Andreas Molden (2009), håndballspiller Tonje Enkerud (2010), rallyfører Steve Røkland (2011), fotballspillerne Harald Holter (2012) og Nora Hanssen (2013) og skytter Jenny Tovseth Vatne (2014) i tur og orden vunnet prisen.

Prisen deles ut ved at Glåmdalen nominerer et knippe utøvere, som presenteres under vignetten "Sportstalentet" hvert år i desember. En jury kårer da vinneren blant disse kandidatene.

Det har aldri manglet gode kandidater til å bli nominert til denne prisen. Blant dem som ikke har nådd helt opp i kåringen kan vi blant andre nevne Magnus Gullerud (håndball-proff i Danmark), søstrene Cathrine og Cecilie Dekkerhus (eliteserie- og landslagsspillere i fotball), Martin Linnes (eliteserie- og landslagsspiller i fotball), søstrene Tiril og Lotta Udnes Weng (juniorlandslagsløpere i langrenn), Håkon Løvenskiold Kveseth (norgesmester i spydkast) og Andrea Hanssen (toppscorer i eliteserien i håndball). For å nevne noen.

Det var nemlig en ørliten bekymring rundt dette de første årene. Kom det til å dukke opp nok talenter til å rettferdiggjøre en slik pris over tid? Det viste seg at det ikke skulle bli noe problem. Snarere tvert imot.

Nåløyet for å bli nominert baserer seg på en vurdering av oppnådde resultater, men også en vurdering av framtidig potensial. For å i det hele tatt være med i betraktningen bør utøverne ha prestert på et nasjonalt nivå. Men historien viser at de fleste faktisk også har prestert på et internasjonalt nivå – enten i form av landslagsdeltakelse eller deltakelse i internasjonale mesterskap.

Prisens opphavskvinne, Mona Trandum, skrev dette i en kommentar i anledning "Sportstalentets" spede begynnelse.

"Men det bor nok ikke en ny Ole Gunnar Solskjær i hver ballbinge, eller en ny Bjørn Dæhlie i skisporet. De var ekstreme på hver sin måte, spesielt ekstreme til å trene alene, presse seg selv, repetere og sammenligne. Men Solskjær har sagt det: Viljen er det viktigste. Og vi har tro på at med litt ekstra oppbacking, kan også media og næringslivet gi talenter en ekstra inspirasjon i hverdagen. I ungdomsårene er det nok av andre ting som også trekker, som kan være mer avslappende enn å bedrive toppidrett. Heldigvis har vi fortsatt ungdom som vil stå opp om morran, for å komme seg ut på treningstur. Heldigvis kommer det fortsatt fram norske topputøvere som får oss til å juble hemningsløst, som vi snakker om i lunsjen på jobben, leser om i avisene og beundrer».

Det var disse framtidens helter hun ønsket å løfte fram, og det har hun med denne prisen lykkes med.

Artikkeltags