Kongsvinger-gutten var som junior regnet som et av Norges største talenter i langrenn.

Etter at han mista motivasjonen, flyttet han til USA for å nullstille og prøve nye ting.

Nå driver 34-åringen med ultrasport, og jobber for organisasjonen «Right to play», en verdensomspennende organisasjon som bruker lek og idrett til å fremme helse, utdanning og fredskapende arbeid.

Tre distanser på én dag

I juni løp Vika tre maraton på én dag. Først nattmaraton, for så å løpe to til. Den totale distansen var på 130 kilometer.

- Ja, hvorfor ikke prøve, tenkte jeg. Det var et prosjekt som ikke så mange hadde gjort før.

20. september i år skal Vika gjøre noe av det samme, når han skal løpe Oslo Maraton for Right to play.

- Jeg skal løpe alle distansene. Maraton, halvmaraton og 10 km.

Må rekke starten

Det blir 73 kilometer på en dag, så jeg må løpe relativt raskt for å rekke hver start. Jeg skal løpe for veldedighet og målet er å samle inn 1000 kr per kilometer, sier Vika.

– Hva får en mann til å være så gal?

– Det er vel en greie som har eskalert for min del.

Hele tiden å skulle pushe litt grenser og se hvor mye man tåler.

Jeg er fascinert av det mentale.

I ultra-løping tar beina deg halvveis, mens hodet tar deg resten.

Man kjemper på en måte ikke om plasser, man kjemper med seg selv for å gjøre sitt beste.

– Hvilke planer har du for framtida med tanke på ultrasport?

- Nå er det først UltraVasan, det er 90 kilometer nå i august.

Så er det Oslo Maraton, og etter det blir det enten et 160 kilometers-løp, eller et 24 timers-løp.

Målet er å kunne løpe 20 mil på et døgn, sier Kongsvinger-gutten, som hittil i år har løpt seks-syv maraton.

– Hvordan får du tid til all treninga med kone og små unger?

- Jeg er ganske hard på planlegging. Stort sett det jeg gjør av trening er fem-seks på morgenen, eller etter ni om kvelden. Det er lite som blir tatt på sparket, sier Vika.

Tok aldri steget opp

Da Jimmy Vika var yngre var han et av de største langrennstalentene i Norge, men mangelen på motivasjon gjorde at skiene ble lagt på hylla.

- Det hadde nok litt med at jeg ga meg litt for tidlig, og alt er jo for så vidt styrt av motivasjon.

Men for all del – jeg har fått kjempemye positivt ut av de årene jeg la ned, og har et kjempefint nettverk den dag i dag.

Jeg hadde nok ikke drevet med ultraløping hvis jeg ikke hadde hatt den basen med trening, sier han.

Maraton på hjemmebane

– Hadde du en annen psyke eller syn på livet da du var ung?

- Ja, jeg hadde for så vidt det, jeg var nok kanskje råere på å presse meg på korte distanser og mer aggressiv i tankegangen.

Jeg er nok seigere nå.

Vika løp helmaraton på Kongsvinger for første gang, men måtte gi seg grunnet magesmerter halvveis ut i løypa.

– Kjempebra, fantastisk, men tøff løype. Jeg hadde ikke sjans til å fullføre, det er faktisk første gangen jeg har gitt meg, sier Vika.