Flammende glede og smerte

Artikkelen er over 14 år gammel

NORD-ODAL: Han har opplevd å hoppe foran flere hundre millioner TV-seere og fått fanbrev fra hele verden. Men han har også opplevd to husbranner - og at flammene tok livet av tre kjære familiehunder.

DEL

«Fra himmel til helvete» er et kjent uttrykk. Stein Gruben har virkelig opplevd ytterkantene av det livet har å by på de siste 11 årene.

I dag er det nøyaktig 10 år siden han og OL-fakkelen svevde nedover unnarennet i Lillehammer. Han var en sentral del av å pningsseremonien som ble bivånet av flere hundre millioner idrettsglade mennesker verden over.

«Tragisk prestasjon»

- Alle trodde jeg hadde skyhøy puls. Men de eneste som ikke var nervø se var jeg og han som hadde ansvaret for flammen på ilden. Han stolte på meg og visste med en gang at det kom til å gå bra da han så fargen på flammen, forklarer Gruben.

Men noe stort skihopp var det ikke som alle millionene av seere fikk se. « Den mest tragiske skiprestasjonen jeg har gjort» sa Gruben til Glå mdalen for 10 år siden.

- Når det er 15 kalde grader og mye snø, blir det ikke mye gli i sporet. Der ligger også forklaringen på det heller svake hoppet, smiler Gruben.

Reddet livet

Bare noen ytterst få visste hva Gruben hadde vært gjennom det siste året da han sto på toppen av OL-bakken. For alle som danset og sang seg gjennom åpningsseremonien, var det startskuddet på tidenes idrettsfest her i landet.

Månedene før var imidlertid alt annet enn fest og glede for han som også hadde håpet å komme med på det norske OL-laget i hopp. I april - 10 måneder før OL - begynte det å brenne fra en koblingsboks i første etasje. Stein, hans gravide kone og sø nnen Jonas reddet livet ved å hoppe ut fra andre etasje. Familiehunden og huskyen Charlie kom seg imidlertid ikke ut i tide. Heller ingen eiendeler ble reddet fra flammene.

- Det var et gammelt hus. Etter hvert greide vi å tenke positivt, og se fram til å flytte inn i et nytt hjem. Det var også en stor trø st at vi ikke kom til skade fysisk, sier Gruben.

«Kjøttkake-Gruben»

En stor trøst var også beskjeden om OL-uttaket. Han kom ikke med på det norske hopplaget til skifesten. Men til gjengjeld ble han forespurt om å være reserve for Ole Gunnar Fidjestøl, som skulle hoppe med fakkelen under åpningsseremonien.

- Hvorfor ble akkurat du spurt om å være fakkelhopper?

- Det har også jeg lurt på veldig mange ganger. Jeg tror det må være for at jeg hoppa ganske sikkert og aldri tippet rundt. Det er jo vesentlig å stå på beina når så mange følger seremonien.

- Så du har aldri falt i hoppbakken?

- Falt har jeg selvfølgelig gjort. Blant annet under et verdenscuprenn i Frankrike i 1986. Da var tittelen i VG: «Kjøttkake-Gruben».

Hoppdress på museum

En dårlig preparert OL-bakke gjorde at Stein Gruben fikk endret status fra reserve til en ekte fakkelhopper. Bare to dager før å pningsseremonien falt Ole-Gunnar Fidjestøl under et treningshopp. Han brakk ingenting, men pådro seg en kraftig smell i hodet.

- Vi skulle hoppe etter hverandre, med Ole-Gunnar først. Det var blitt kjørt med telemarksski og unnarennet var ikke preparert etterpå. Vi ba om at bakken ble gjort klar, men det skjedde dessverre ikke, minnes Gruben.

36-åringen gjorde jobben 100 prosent, fikk være VIP-gjest en snau uke - og tok deretter med seg hoppdressen og dro hjem til Nord-Odal. I mediene ble det hevdet at Gruben «smuglet» med seg den spesialdesignete fakkeldressen blant annet fordi han var skuffet over ikke å ha fått med seg et eneste minne etter innsatsen.

- Det ble litt skriving om denne hoppdressen, men jeg fikk aldri noen signal om at jeg ikke kunne beholde den. Nå står den sammen med hjelm, stø vler og ski på museum på Sand, sier Gruben.

På tysk TV

I dag sitter Gruben i Lillehammer og signerer såkalte fø rstedagskort, som skal være minner om at OL i Lillehammer fyller 10 å r. Gullvinner Johann Olav Koss er blant mange kjendiser som skal gjøre det samme.

Fakkelhopperen fra Nord-Odal er altså ikke glemt.

Etter oppvisningen i Lillehammer har det også kommet fanbrev fra blant annet Canada, USA, England, Tyskland og Australia. Nylig var også et tysk fjernsynsteam med Gruben opp til Lillehammer for å lage reportasje.

- Det er mange ute i verden som følger godt med på skihopping. De fleste som skriver ønsker autograf og bilde. Jeg synes det er veldig hyggelig og svarer selvfølgelig tilbake, sier Gruben.

Ny husbrann

Alle OL-minnene som strømmer på når fokus rettes mot arrangementet 10 år etter er til stor glede for Stein Gruben. Alt har nemlig så langt ifra gått på skinner etter fakkelhoppet.

I september - for fem måneder siden - opplevde han nemlig å se sitt eget hus brenne ned for andre gang. Denne gang var den psykiske på kjenningen enda verre. Det er tungt for Gruben å fortelle om brannen som tok livet av familiehundene Oliver på sju måneder og fire og ett halvt år gamle Ariel.

- Vi var i et nabohus der vi plana overraskelsesfest for min mor som skulle fylle 60 år. Klokka kvart over elleve ba jeg ungene gå hjem for å legge seg. De kom imidlertid tilbake i full fart og fortalte om brannen.

Også den siste rest av premier fra tiden som topphopper forsvant i flammehavet.

- Det var enda tøffere etter den siste brannen. Nå mistet vi et hus som var nytt. Det gnager oss også at vi ikke har fått vite brannårsaken. Dessuten har forsikringsoppgjøret gått sent. Det nedbrente huset står fortsatt, mens vi leier en kommunal bolig på Sand, forklarer Gruben.

Stor eventyr

Den daglige lederen ved Mesterfarge på Skarnes er en positiv og idrettsglad mann som ikke lar seg knekke. Om to uker kommer en ny hund, en Leonberger, til familien på fem. Fram til den tid kan han kose seg med gode OL-minner. Minner som helt sikkert vil vekkes når bildene i dagene framover vil rulle over fjernsynsskjermene.

- For meg var OL et stort eventyr som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg var utrolig privilegert som fikk være med på noe så utrolig stort, mener Gruben.

- Ditt største OL-minne?

- Jeg burde jo si da jeg landet etter fakkelhoppet. Men helt ærlig så husker jeg nesten ingenting fra jeg slapp taket på bommen til jeg landet. Det flotte OL-været sitter godt plantet i hukommelsen. Det samme gjør måten jeg ble behandlet av utstyrsleverandørene etterpå. Jeg var VIP-gjest med fri tilgang til arenaene. Jeg hadde noen utrolige dager etter fakkelhoppet, minnes Gruben.

Artikkeltags