Gå til sidens hovedinnhold

– Alt var bedre før i tida

Artikkelen er over 8 år gammel

Før kampen mot Vard Haugesund på søndag ble det tid for mimring fra UEFA-oppgjøret mellom KIL og Juventus for 20 år siden.

Hele laget som var med mot Juventus ble invitert til mimring to timer før kampen mot Vard, og Vidar Sanderud, Ståle Bokalrud, Per Gunnar Dalløkken, Arnfinn Engerbakk, Jørn Karlsrud og Per Brogeland samlet seg i 3. etasje på Gjemselund.

– Husker ikke så mye

KIL hadde akkurat slått ut svenske Öster, nesten på walkover ifølge konferansier Karlsrud, og Juventus var neste hinder. Tross en så stor kamp på en regntung Ullevaal-bane, husker ikke de gamle KIL-spillerne så mye fra kampen.

– Nei, jeg husker ikke så mye ifra kampen, sa Per Gunnar Dalløkken foran en fullsatt VIP-avdeling på Gjemselund.

Den tidligere midtbanespilleren kom inn for en skadet Caleb Francis i pausen mellom KIL og Juventus som endte 1–1 til slutt. Dalløkken skyter mye av viljen som var i laget.

– Jeg hadde veldig innbytterpuls da jeg måtte inn brått for Caleb. Jeg husker vi hadde en ordentlig «go» i mannskapet, og vi tenkte at Juventus ikke var umulig å slå, sier Dalløkken.

Finnholt-mannen Vidar Sanderud hadde kanskje den tøffeste oppgaven av de alle; Å passe på Roberto Baggio.

– Jeg husker regnet, den våte banen og scoringen til Geir Frigård. Vi hadde et godt lag, og det var et ordentlig trøkk i laget, mimrer Sanderud.

To uker etter uavgjortkampen mot Juventus på hjemmebane, ventet Stadio delle Alpi. På en stadion som tok nesten 70.000 tilskuere, skulle laget fra de dype skoger yppe seg mot en storklubb. KIL fikk en scoring ved Arnfinn Engerbakk, men den scoringen ble som kjent annullert. Grunnen? Det er det ingen som vet.

– Ballen gikk i mål, men jeg vet ikke hva som skjedde etter det. Der og da var jeg veldig skuffa over at målet ble annullert, sier Engerbakk.

– Bra prestasjon av gutta

Per Brogeland var trener for laget som nesten slo ut «Goliat» ut av UEFA-cupen. Han synes det er rart at det nå har gått 20 år siden den regntunge dagen i oktober 1993.

– Det er moro at vi møttes nå 20 år senere, og det er rart at det er så lenge siden vi spilte mot Juventus. Vi gjorde en bra prestasjon, og fikk et godt resultat. Det med tanke på at vi var en liten klubb fra de dype skoger, og Juventus kan nesten sammenlignes med dagens Barcelona-lag, sier Brogeland til Glåmdalen.

I etterkant av kampene mot Öster og Juventus, har mange av spillerne trekket fram Brogeland for å snu spillernes mentalitet.

– Jeg husker da jeg kom til klubben i 1992 sang spillerne i dusjen: Vi rykker aldri ned. Det synes jeg var en kjedelig holdning å ha. Et år senere satt vi i Torino og var forbanna over å ha tapt mot Juventus, forteller Brogeland med et bredt smil og legger til:

– Vi bygde en vinnerkultur i 1992, og hadde dermed et godt grunnlag i 1993. Vi hentet inn gode spillere, som for eksempel Geir Frigård som nesten bare hadde spilt juniorkamper for Lillestrøm før han kom til KIL.

Dilemma om sine to klubber

60-åringen har vært trener for KIL i tre perioder: 1992–1995, 1998–1999 og i 2011. Den dag i dag er ikke Brogeland og ser på kamper på Gjemselund, men følger med på hvordan det går med sin gamle klubb.

– KIL har tatt et valg om å redde seg økonomisk. Jeg husker da jeg kom til klubben i 1992 var økonomien helt forferdelig, og hadde et stort underskudd, sier treneren som vant «Kniksenprisen» i 1993.

KIL og Ull/Kisa kjemper om å holde seg i Adeccoligaen. Trolig er det kun ett av lagene som forblir på nivå to i Norge, og har nå likt antall poeng på tabellen. For Brogeland, som har mange år på baken i KIL, blir det nå et dilemma hvem han skal holde med i bunnkampen.

– I år har jeg vært toppspillerutvikler i Ull/Kisa. Det er trist hvis KIL rykker ned, og det er trist hvis Ull/Kisa rykker ned. Fokuset mitt er nå på Kisa. Det er synd om en klubb som KIL, med den historien denne klubben har, rykker ned. Men det er jevnt, så får vi se hva som skjer, sier Brogeland.

Kommentarer til denne saken