2. divisjon-laget fra Galterud

PÅ VEI MOT TREDJE: Dette bildet viser Mustapha Imzouagh, Anders Engh og Ståle Eikebråten etter å ha snudd en kamp i deres siste opprykkssesong - 1992.foto: arkiv

PÅ VEI MOT TREDJE: Dette bildet viser Mustapha Imzouagh, Anders Engh og Ståle Eikebråten etter å ha snudd en kamp i deres siste opprykkssesong - 1992.foto: arkiv

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Historien om den gangen Galteruds stolthet rykket opp hvert år.

DEL

Datoen er den 4. oktober 1992. Galterud har rykket opp de to siste sesongene og ligger nå på andreplass i tredjedivisjon. Der har de ligget så godt som hele sesongen, bak Høland. I dag tar Galterud imot Rapid, som allerede er nedrykksklare, til dyst i siste serierunde. Samtidig møter Høland naboene Aurskog/Finstadbru.

Galterud-gutta er nervøse. Storscorer Ståle Eikebråten har aldri vært mer nervøs. Det synes virkelig på spillet til hjemmelaget og Rapid tar ledelsen fra 40 meter (!) like før pause. Trener Kristoffer Kalsæg gir en skikkelig tordentale i pausen. Og det gjør susen.

– Vi kom utpå som et helt annet lag og rundspilte Rapid i andreomgang, mimrer Eikebråten fra stolen på Furumoen om lag 21 år senere.

Galterud vinner 3-1 etter et mål av Mustapha Imzouagh og to av Eikebråten, men er avhengige av at Høland avgir poeng. Det går en stund før de får resultatet fra Høland-kampen. Det ble 2-2.

– Det har ikke gått riktig opp for oss enda. Ærlig talt, dette hadde jeg ikke trodd skulle være mulig. Vi måtte jo vinne samtidig som Høland måtte avgi poeng. Og så skjer akkurat det som egentlig ikke skulle skje. Det er helt utrolig, sa Eikebråten til Glåmdalen like etter at opprykket var klart.

Rykket opp hvert år

Det var en lang vei frem til denne kampen mot Rapid og opprykk til andredivisjon. I 1989 rykket nemlig Galterud ned fra daværende femte til sjette. Kjell Nygårdseter var sportslig leder. Han forteller om et skikkelig skippertak for å få fotballen på beina igjen.

– Eirik Jansen ble ansatt som trener og vi fikk mange nye spillere, blant annet Ståle, sier Nygårdseter og titter bort på Eikebråten som sitter ovenfor bordet på Furumoen.

– Vi endte opp med et kjempebra lag og tapte ikke en eneste kamp i 90-sesongen. Fremad ble lagt ned og det var et pluss for oss. Mange spillere der hadde planer om å trappe ned, men endte opp her hos oss i stedet, forteller den tidligere lederen.

Laget som Jansen hadde bygget opp var farlige. I 1990 scoret de 115 mål og spissparet Eikebråten/Rune Lundgren sto for over 50 av de.

Året etter, i det som nå heter fjerdedivisjon, tapte laget kun to kamper og rykket opp via kvalifisering. Etter sesongen takket Eirik Jansen og mange av spillerne for seg.

Et møte på Vormsund

Nygårdseter husker veldig godt hva som ble gjort i etterkant av opprykket til tredje. Stallen var veldig tynn og jakten på ny trener viste seg å være vanskelig. Sammen med noen spillere dro Nygårdseter til Vormsund for å møte en mulig trener.

– Vi hadde vært på leting etter en ny trener lenge, men det var ikke lett å få tak i noen. Vi hørte et rykte om at Kristoffer Kalsæg var ledig så vi kontaktet han og fikk satt opp et møte på Vormsund, sier Nygårdseter.

Den tidligere sportslige lederen husker også at han ga Kalsæg en liste over spillerne. Den kommende treneren kjente ikke igjen et eneste navn. Likevel takket Kalsæg ja, og med han kom det også en rekke nye spillere.

Etter 92-sesongen var det annet enn trener som måtte på plass. Nå som Galterud skulle spille andredivisjon ble de innkalt til NFF for å legge frem budsjettet.

– Det ble litt alvor i dette og vi ble innkalt til «annendivisjonsseminar». Vi la frem et budsjett som de andre klubbene lo av, på snaut 300.000, forklarer Nygårdseter.

– Det er tre ting som gjelder for at en klubb skal fungere: styret styrer, treneren trener og spillerne spiller, sa han til de andre klubbene på spørsmål om hva Galteruds filosofi var.

– En fantastisk tid

Som spiller gjennom alle disse sesongene sitter Ståle Eikebråten igjen med enormt mange minner. Han savner den tiden.

– Det var en del utskiftinger, men alle årgangene besto av fantastiske fotballspillere. Det var et samhold og en klubbtilhørlighet som var helt fantastisk. Vi var nesten som en familie. Kjærester, foreldre og barn var med på bortekamper. Vi fylte flere busser til bortekampene. Det var et fantastisk miljø på den tiden der. Jeg har aldri opplevd noe lignende siden, smiler den tidligere storscoreren.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.