I forrige uke kunne vi lese i Glåmdalen at kommunalsjef for barn og unge, Kristin Granne, ble rørt til tårer under kommunestyremøtet i Sør-Odal. Årsaken var to elever fra Sør-Odal barne- og ungdomsråd (SOBUR), som begge er er elever ved Glommasvingen skole. De fikk taletid under kommunestyremøtet, og sa blant annet at de aller fleste elevene som går på skolen har det veldig bra, men at ikke alt er perfekt – dette jobbes det med for at ting skal bli bedre.

Les også

Innlegget om Glommasvingen ble sterk kost – her må kommunalsjefen ut på gangen

Det gjorde Granne så rørt at hun måtte ut på gangen, hvor hun fikk trøst og støtte fra flere av kommunestyrets medlemmer.

Men hva med alle de tårene som har blitt grått av barn og unge som ikke har det bra ved Glommasvingen skole? Hva med alle de fortvilte foreldrene som har grått og kjempet for at barna skal få den opplæringen de har krav på i et godt og trygt skolemiljø?

Ingen røyk uten ild sies det. Og nå begynner røyken å bli tett.

Jeg har snakket med mange, mange foreldre, og de forteller om den samme frustrasjonen. Flere elever ved Glommasvingen skole får fortsatt ikke den undervisningen eller hjelpa de har krav på, det er en rekke klagesaker inne til behandling hos Statsforvalteren i Innlandet, flere ganger meldes det om at bussvakta ved Korsmo mangler og det råder kaos når elevene skal gå til og fra skolen. I tillegg kommer en rekke små og større episoder.

Det siste på den fronten er en far som hevder å være vitne til trusler og steinkasting i nærheten av bussholdeplassen. Innlegget på Facebook har gått som varmt hvetebrød i Odalen de siste dagene, og har blitt delt og kommentert en rekke ganger. Tar man en tur inn på skolen, så vil man se hærverk i form av for eksempel ødelagte elevskap, knuste vinduer og ødelagte møbler. Men dette velger kommunalsjef Granne å kalle «småtilløp til småhærverk».

Bråk og uro er jo dessverre ganske vanlig ved de fleste skoler. Men ved Glommasvingen skole er nå omfanget så altfor stort. Det er tilfelle på tilfelle, eksempler på eksempler, hvor det er helt tydelig at ting ikke er som det skal.

Hvor alvorlig må det være før ting blir tatt på alvor?

Vi snakker om barn som nærmest daglig blir utsatt for alvorlige hendelser, som igjen kan gi traumer og potensielt kan gi de livsfarlige mén. På toppen av dette kommer også tapt skolegang fordi det mangler ressurser og nok lærere. Mange elever har det bra, men skolen har alvorlige utfordringer når det gjelder de barna som ikke trives og faller utenfor.

Politikerne i Sør-Odal hadde på torsdag tidenes mulighet til å gi skolen et skikkelig løft – nå med en gang.

Men i stedet tar Arbeiderpartiet æren for forslaget som først ble frontet av Sigrun Kristoffersen fra SV. Hun foreslo at de tre nye stillingene burde lyses ut nå, men Arbeiderpartiet vil vente til høsten. Vi hørte Elise Rundén Pran fra Sør-Odal Bygdeliste som fortalte om forslag for å løfte skolen gjennom flere år, men har aldri blitt hørt. Hun stilte flere spørsmål til Granne om hvor mange klagesaker som ligger til behandling hos Statsforvalteren, hun foreslo at rektor kunne ha orienteringer for kommunestyret framover, og at referatene fra SU og FAU bør legges fram i kommunestyret – ikke bare i oppvekst- og kulturutvalget.

Men ingen av spørsmålene eller forslagene ble heller denne gangen besvart av Granne. Appellen til FAU ble heller ikke lest opp.

Det snakkes om framsnakking, om åpenhet og om kommunikasjon mellom skole, FAU, foreldre/foresatte. Men vet du, Granne: Vi ser røyken, og den er tjukk som sirup. Vi aner faktisk ikke hvor ille ilden faktisk er, men med tanke på røyken ser det ille ut!

Skolen er nemlig stum som en østers.

Tror du krokodilletårene dine slutter, det tror ikke vi. For dine tårer er ingenting mot de fossene vi har grått uten at det har hjulpet. Det var ingen kommunepolitikere som sa trøstende ord og ga oss litt pause. Vi er på 24–7 for å støtte ungene våre. Vi tar fri fra jobb for å stille i møter og for å hjelpe barna våre så godt vi kan. Ja, noen er også sykemeldte fordi vi blir utslitte av å kjempe.

For vårt aller største ønske er at barna våre skal ha det bra.

Kommunestyremøtet torsdag viser tydelig hvilke parti som faktisk ønsker å gjøre noe med Glommasvingen skole framover. Andre partier sitter bare stille, mens andre partier stjeler forslag fra andre partier og er kun opptatt av å framsnakke skolen. Det er tiltak og penger som må til nå.

Godt valg til høsten!