Den glemte skøytehelten fra Odalen

En av de Beste: Ole Olsen var en av verdens beste skøyteløpere mot slutten av, og rett etter første verdenskrig. Han vokste opp på Skarnes, men flyttet sammen med sin far til Oslo etter at foreldrene skilte seg. Der var her han for alvor begynte å gå løp. Bilder: Bjørn Sveheim

En av de Beste: Ole Olsen var en av verdens beste skøyteløpere mot slutten av, og rett etter første verdenskrig. Han vokste opp på Skarnes, men flyttet sammen med sin far til Oslo etter at foreldrene skilte seg. Der var her han for alvor begynte å gå løp. Bilder: Bjørn Sveheim

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

SØR-ODAL: Sørodølingen Ole Olsen oppnådde svært mye på kort tid som skøyteløper. Han er regnet som en av de største norske gjennom tidene, og hans storhetstid varte i om lag fire år.

DEL

# SkøyteLegender:Les også: - Utrolig mange å velge i

Les også: – Klubbsamarbeid kan bære frukter

Les også: – De viser at det er mulig å bli best

Da vi i Glåmdalen tidligere i år kåret distriktets største skøytelegender, hadde vi forventet å få innspill på løpere som leserne mente burde ha fått plass på lista. Ett navn som nok burde vært inne på topp ti lista, er Sørodølingen Ole Olsen.

«Vesle-Ola», som han populært ble kalt, kom fra Skarnes, men flyttet til Lommedalen sammen med sin far da han var i tenårene.

Ettersom han var veldig skøyteinteressert, melde han seg inn i Kristiania Idrettsforening og begynte å gå løp der. Hans karriere ble kort, men med han oppnådde mange gode meritter, og ble blant annet norgesmester flere ganger.

I tillegg hadde han flere gode internasjonale plasseringer, og den 23. mars 1923 var han bare tre tideler fra å sette verdensrekord på 10 000 meter.

Ifølge Bjørn Sveheim fra Ottestad, som har samlet mye stoff om Olsen, skrev Reidar Haanes i sin bok: «Store dager i norsk idrett» fra 1950 at Ole Olsens 10000m kanskje var den sterkeste 10000m gjennom tidene. Det meste av det vi skriver her, er hentet fra Bjørn Sveheims artikkel om Ole Olsen i Solør-Odal fra 2006.

Ny generasjon

Først i 1915 begynte navnet til Ole Olsen å dukke opp i resultatlistene, men tider og plasseringer var imidlertid svært beskjedne. Likevel kunne man ut fra dette si at han var en løper som var best på de lange distansene. De neste årene forbedret han seg gradvis, og i 1919 var han rangert som Norges niende beste milsluker.

Samme år fikk han også jobb i sportsforretningen til Oscar Mathisen, og de to begynte å trene sammen på Frogner stadion. Bedre læremester og venn kunne han ikke få, og dette samarbeidet hadde stor betydning for Oles utvikling som skøyteløper.

NM i 1920 varslet et generasjonsskifte i norsk skøytesport. Dette mesterskapet ble det siste for løpere som Kristian Strøm og Fritjof Paulsen.

Ole hadde rekordforbedret seg kraftig foran denne sesongen og plutselig sto han fram som en av våre beste løpere sammen med Roald Larsen og Harald Strøm. Han fikk sin første pallplassering i NM med en tredjeplass i sammendraget etter nevnte Strøm og Paulsen. Han oppnådde 2 plass på 5000 m og 1500 m.

EM Sølv

EM og VM ble ikke arrangert i perioden 1915–21 på grunn av 1. verdenskrig. I stedet ble det arrangert Nordisk Mesterskap. Her debuterte han i Helsingfors med en 6 plass sammenlagt. Han vant imidlertid 5000 m og ble nr. 2 på 10000 m.

I 1921 ble Ole Olsen norsk mester for første gang med tre distanseseire. Mesterskapene ble den gang avgjort på plassiffer, og Ole vant med plassiffer 11 etter 8. plass på 500 m og 1. plass på de tre lengste distansene.

Disse vant han til gjengjeld med klar margin og hadde i tillegg den laveste poengsummen. I 1921 satte han for øvrig også sin eneste offisielle norske rekord.

Den kom på den utradisjonelle distansen 1000 m der han fikk tiden 1.34.3. Rekorden ble satt på Dæhlenengen i Oslo. Året etter hadde han også laveste poengsum i NM, men ettersom mesterskapet ble avgjort på plassiffer ble det bare en andreplass. Denne sesongen debuterte han også i det første EM og VM som ble arrangert etter 1. verdenskrig.

I sitt første EM fikk han sin beste plassering sammenlagt med en 2. plass etter å ha blitt nr. 2 både på 1500, 5000 og 10000 m, og i VM samme år ble han nummer fire etter andreplasser på de to lengste distansene.

Tragisk slutt

I 1923 vant han igjen NM med seire på de tre lengste distansene. Roald Larsen hadde bedre plassiffer, men hadde bare en distanseseier. Til tross for svak sprint hadde Ole også denne gangen den laveste poengsummen takket være sterke løp på langdistansene der han var i en klasse for seg.
EM gikk dette året på Hamar Stadion. Det kunne han innta det øverste trinnet på 10000 m.

Våren 1923 fikk Ole konstatert tuberkulose. En landsomfattende pengeinnsamling skulle sørge for penger til et sanatorieopphold for ham. Beklageligvis fikk sykdommen dødelig utgang. Den 3. januar 1924 døde «Vesle Ola», etter et forferdelig smertehelvete. Han fikk en verdig begravelse på Nordre Gravlund. Kirken var fullsatt og Oles kiste ble ført ut til toner av et stort strykeorkester.

For innsamlede midler ble det reist en bauta over ham på Nordre Gravlund. Bautaen er ca. 2,5 meter høy med et relieff av Ole. Ved avdukingen av bautaen, som skjedde i august 1924, hadde det møtt fram over 3000 som ville vise den siste ære til skøyteløperen som «i popularitet kunne måle seg med selveste Oskar Mathisen», som det ble sagt om Ole.

Husker du skøytelegendene? Hvor ville du plassert Ole Olsen?

Skøytelegende # 10:

 

Skøytelegende # 9:

 

Skøytelegende # 8:

 

Skøytelegende # 7:

 

Skøytelegende # 6:

 

Skøytelegende # 5:

 

Skøytelegende # 4:

 

Skøytelegende # 3:

 

Skøytelegende # 2:

 

Skøytelegende # 1:

 

Artikkeltags