Dette vil i så fall være tiltak som det er mulig å manøvrere seg rundt hvis du bor i sentrale strøk med godt utbygd kollektivtrafikk. Men bor du på Svullrya, med jobb i Kongsvinger som ikke kan løses fra hjemmekontor og barn som har fritidsaktiviteter både her og der, vil et slik regelverk være nærmest umulig å etterleve.

Det skjønner da også Det internasjonale energibyrået (IEA), som har lansert tipunktsplanen for å redusere etterspørselen eller olje, og presiserer at flere av tiltakene er spesielt relevante i de store byene. Krigen i Ukraina er i ferd med å utløse en global energikrise, noe vi allerede ser forvarslene på i form av skyhøye drivstoffpriser. Og verre kan det bli. Mye verre.

Derfor er viktig og riktig at man planlegger for en periode der vi må stramme inn på fossilbilbruken. Men da er det selvsagt viktig at tiltakene settes inn der de gir størst effekt, og der konsekvensen for innbyggerne blir minst. Og når det er bilbruken man går løs på, er det ingen tvil om at det er befolkningen i og rundt de store byene som må bære den tyngste byrden. I distrikts-Norge skjer rundt 90 prosent av hverdagsreisene med bil, opplyser kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF i et intervju med E24. Uten bilen stopper lokalsamfunnene opp.

Å sette ned prisen på kollektivreiser kan få flere til å la bilen stå i Oslo, men her i distriktet er ikke nødvendigvis prisen problemet, men det at det ikke finnes noe reelt alternativ til Passat'n. Forslaget om å la bilen stå på søndager er heller ikke enkelt å etterleve hvis man har barn som driver med aktiviteter eller besteforeldre å besøke. Men vi kan alle bidra, om det blir nødvendig, ved kun å ta de turene som ikke kan unnværes.

Oppfordringen om hjemmekontor tre dager i uka, hvis det er mulig i den jobben du har, er også et tiltak som kan gjennomføres uavhengig av geografi. Det samme er IEAs forslag om å redusere fartsgrensen på motorveiene med minst 10 km/t, selv om dette naturligvis får større effekt i land med mer omfattende motorveinett og høyere fartsgrenser. Og vi trenger ingen oljekrise for å støtte oppfordringen om i større grad å fylle opp alle setene i bilen når vi skal fra A til B, i stedet for å kjøre hver for oss. Det er god miljø- og energipolitikk, uansett om det er krise eller ei.

På få uker har Russlands invasjon i Ukraina fratatt oss trygghet og påført verden en rekke økonomiske utfordringer. Å la bilen stå litt oftere enn før er tross alt et lite offer i denne sammenhengen. Men som alltid er det viktig at eventuelle tiltak innføres med klokskap, at de settes inn der de gir effekt og ikke blir symbolpolitikk. Er det noe to år med koronapandemi har lært oss, så er det at folk er med på sterk inngripende tiltak, så lenge de er godt begrunnet og oppleves relevante for å nå et mål de aller fleste er enige om.

Så får vi selvsagt håpe at verken datokjøring, kjøreforbud på søndager eller nedsatte fartsgrenser blir nødvendig – verken i storbyene eller her hos oss.