Kvinnene råder på Lierrasta

GODE NABOER: Marit Mangseth, Rolf Mangseth og Magne Sandstad har bodd i Maren C. Dahls veg siden byggefeltet på Lierrasta ble anlagt i 1986/87, og de har ingen planer om å flytte. Her har de god plass og kan boltre seg med hagestell, det er fredelig og nært til friluftsområder, og nabofeider vet de ikke hva er, de åtte husstandene som hører til blindveien på Lierrasta.

GODE NABOER: Marit Mangseth, Rolf Mangseth og Magne Sandstad har bodd i Maren C. Dahls veg siden byggefeltet på Lierrasta ble anlagt i 1986/87, og de har ingen planer om å flytte. Her har de god plass og kan boltre seg med hagestell, det er fredelig og nært til friluftsområder, og nabofeider vet de ikke hva er, de åtte husstandene som hører til blindveien på Lierrasta. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Maren C. Dahl, Erika Nissen, Dagny Juel. På Lierrasta er det kvinnene som råder. Noe mannfolka der synes er helt fint.

DEL

Åtte husstander har adresse i veien som er oppkalt etter Norges første kvinne med juridisk embetseksamen.

– Vi har lest litt om henne, og vet at Maren C. Dahl var en pionér, sier ekteparet Marit og Rolf Mangseth.

De har bodd i gata siden 1987, og var dermed blant de første som flyttet inn på byggefeltet – året etter at det ble etablert.

1,4 kilometer kvinnevei

Den kvinnelige juristen er mindre kjent enn sine medsøstre, pianistinnen Erika Nissen, og forfatteren og bohemkvinnen fra Rolighed, Dagny Juel. Andre Kongsvinger-kvinner som har fått vei kalt opp etter seg på byggefeltet på Lierrasta, er skuespiller og forfatter Aagot Gjems Selmer, og lærer og kvinnesakskvinne Anna Stang.

– Jeg synes det er fint at damene blir satt pris på. Det er heldigvis blitt andre tider nå, og kvinner kan delta i samfunnslivet på en helt annen måte. Se bare på etterforskerne i politiet – det er jo kvinner som fronter sakene på tv. Og de er veldig flinke, sier Rolf.

Forslaget til kvinnenavn på det nye byggefeltet som ble planlagt, kom fra Kari Sommerseth Jacobsen.

– Jeg husker godt tilbake i 1985 da jeg leste i Glåmdalen at kommunen hadde kommet med forslag til gatenavn på Lierrasta, men det var kun menn. Jeg ble «rasende» og skrev et brev til kommunen med forslag på kvinner som kunne hedres på et gateskilt. Samtidig gjorde jeg en liten studie, og fant ut at av kommunens gateskilt var det nesten 200 km med mannegater, og bare 1,4 km med kvinnegater. Det ble stor hurlumhei, men så skar rådmann Strand igjennom og lot hele Lierrasta få kvinnegatenavn, sier Sommerseth Jacobsen, direktør for Kvinnemuseet.

Flere kvinner har fått gater oppkalt etter seg etter den tid, og det viser at det nytter: I 2005 ble det gjort en undersøkelse i hele Norge, og der lå faktisk Kongsvinger på topp når det gjelder prosent med kvinnegatenavn.

Jubilerer med sommerfest

I Maren C. Dahls veg er det store tomter og mye boltreplass. Marit og Rolf bruker mye tid utendørs. Hun er pensjonist, mens ektemannen har igjen et par «pendlerår» til jobben i Relacom i Oslo før han også kan nyte hele uka i hagen. Der har de mange timer, både med avslapning og hagestell.

Det eneste i beboerne i gata ikke er fornøyd med, er et langt lagerskur som har stått der helt siden byggefeltet ble til. Der er det fire tomter, to av dem i Maren C. Dahls veg. De skulle mye heller hatt «folk i husan». For her er de godt sammensveiset. Den årlige sommerfesten – nummer 24 i rekken – er nettopp unnagjort. Neste år er det jubileum.

– Da stiller alle opp, og utflytta barn med barnebarn kommer for å være med på feiringen, sier Rolf og Marit.

Magne Sandstad svinger inn veien, tar en titt i postkassa til nr. 4 og rusler ned til naboene.

– Her er det stabile forhold og lite gjennomtrekk. Vi har ikke hatt noen nabofeider gjennom alle disse åra, sier Magne.

Han og familien har bodd i gata i 25 år. Lenger oppe i gata, i nummer 9, rusler Tan Hung Doan ut oppkjørselen. Han har bodd i Maren C. Dahls veg i 12 år, og er dermed som «nyinnflyttet» å regne, sammen med Solvor Hesbøl, som har bodd i nr. 1 siden 1997.

Hun kan sin «Maren C. Dahl», bortsett fra mellomnavnet. Hun har alltid lurt på hva C-en står for.

– Jeg vet at hun var den første kvinnen i Norge som tok juridisk embetseksamen, men hun fikk aldri noen jobb som jurist, og ble folkeskolelærerinne i stedet, sier Solvor.

«Nu skal jo damer blive alt mulig»

Som den uredde kvinnen hun var, skrev Maren i 1891 en artikkel om hvordan hun ble avfeid fordi hun var kvinne. Slik lød ett av avslagene:

«Ja, nu skal jo damer blive alt mulig, nu skal de blive embedsmænd også. Jeg finder imidlertid at det er en uting». Her er også et eksempel, da hun hadde søkt en kontorstilling på landet:

«Det passer ikke at have en dame her, da det undertiden kan blive nødvendigt at foretage reiser, hvortil vi ikke anser damer skikkede». Maren Cathrine fikk aldri noen stilling som jurist, men folkeskoleelevene i Kristiania hadde i hvert fall en solid utdannet lærerinne.

Artikkeltags