«Beretninger om overnaturlige ting som spøkeri og trollskap, hulder og berjefolk»

TROLSK: – Har du sett norske troll noen gang? Ikke det? Foto: Anita Krok

TROLSK: – Har du sett norske troll noen gang? Ikke det? Foto: Anita Krok

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevJeg har historia etter bestemor. Hun visste og husket en god del fra gamle tider på Finnskogen og ellers i Solør. Når det gjaldt overnaturlige ting som spøkeri og trollskap og om hulder og berjefolk, hadde hun en hel del å berette.

Hennes far, min oldefar, Ole Nilsen Nygårdsmoen, var en stødig og bra arbeidskar som slet mye i tømmerskogen og ellers hos bønder i bygda. Oldefar hadde opplevd et gjenferd i sin ungdom. Han ville helst ikke fortelle om det, men bestemor hadde fått historia.

Han tjente ei tid hos en bonde i Nergrenda i Åsnes. En månelys kveld senhøstes, det var visst i oktober, kjørte han hjem til gården etter vedlunning om dagen. Da han kom forbi Åsnes-kirka, dukket det opp en lyskledd, skjeggete eldre gubbe som ga seg til å gå ved sida av hesteskyssen.

Oldefar syntes dette var litt mystisk og smattet på hesten slik at den gikk raskere, men skjeggegubben fulgte med like godt. Han var flere ganger på tur til å snakke til den fremmede, men han fikk det liksom ikke til. Det var som om strupen snørte seg sammen, slik at han ikke fikk sagt noe. Like fram til stallgangen på gården fulgte skikkelsen med, men der ble den helt borte for ham.

Dagen etter var det søndag, oldefar skulle ha oppgjør av gårdbrukeren for vedkjøringa, og han ble bedt inn i sjølveste storstua på kaffe og fine kaker. De var gjestfrie på bruket der i Nergrenda. På veggene hang det bilder og malerier av forfedrene til bonden, og det som var nærmest stuebordet var helt tydelig den mannen som hadde fulgt oldefar fra Åsnes-kirka kvelden før. Det gikk kaldt gjennom ham, dette var mystisk.

Senere fikk han vite at denne karen han hadde sett bilde av i storstua, var en tidligere eier på gården som hadde hengt seg i stallgangen der han blei borte den oktoberkvelden for oldefar. Han var senere aldri i tvil om at det var gjenferdet av denne han hadde sett.

Historier av gjenferd i gamle dager er mange, men svært lite er skrevet om dette tema. Det rommer kan hende stoff til en hel bok her i grenseskoga?

Ved Kampefloa nær Kalfoss i Åsnes var det en gang en tømmerkjører som så og opplevde merkelige ting. Hver bidige lørdagskveld han kom kjørende over Flisaelva der ved Kampefloa, stoppet hesten og ga seg til å vrinske og ville ikke gå uten mye styr og smatting. Nå er det slik, fortalte de gamle, at hvis hesten stoppet, skulle en gå fram og titte gjennom bikselringen for å se hva som stengte hesten.

En kald januarkveld var hesten dugelig skremt og tømmerkjøreren fra Kalfossroa kom seg fram og tittet gjennom bikselringen. Og der, midt i vintervegen, sto en kremmer som hadde vært død i flere år og flirte mot ham, mens han sa med skjelvende stemme: «Jeg går igjen fær mål og vekt, fær mål og vekt».

Denne kremmeren hadde i sine livsdager ikke noe særlig godt ord på seg. Han var ikke fri for annet enn at han jukset fattige arbeidsfolk ganske mye. Det var vel derfor han ikke fikk fred i sin grav.

Etter denne hendelsen var det ingen problemer med å få hesten til å gå ordentlig over isvegen ved Kampefloen i Flisaelva.

Bjørn Frang

Oldefar syntes dette var litt mystisk og smattet på hesten slik at den gikk raskere, men skjeggegubben fulgte med like godt.

Artikkeltags