Slik blir de nye fagene i skolen

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) mener en slanking av fagene gir elevene rom for å lære mer og bedre.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) mener en slanking av fagene gir elevene rom for å lære mer og bedre. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) vil legge mer vekt på praktiske ferdigheter og bringer nye emner inn i undervisningen på grunnskoletrinnet.

DEL

– Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv, sier Høyre-statsråden.

Fjerne enkeltemner

Tirsdag, på Skøyen skole i Oslo, la han fram regjeringens plan for å fornye alle dagens skolefag. Det siste året har faggrupper i hvert enkelt fag jobbet fram forslag til hva som kan kuttes ut fra pensum.

De har kommet med kontroversielle forslag som å kutte ut en rekke enkeltemner i mange av fagene, tone ned historiedelen i både norsk, engelsk, musikk og kunst og håndverk til fordel for mer vekt på praktiske ferdigheter, samt å ikke lenger strukturere KRLE-faget etter de fem verdensreligionene.

De tverrfaglige emnene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling er også bakt inn i alle fagene.

Endrer ikke noe

Kritikk har kommet fra mange hold i to omfattende høringsrunder med til sammen 6.700 innspill. Mange har ønsket kuttede temaer inn igjen. Sanner har i hovedsak valgt å beholde de opprinnelige forslagene fra faggruppene.

Han viser til at lærere og rektorer i lang tid har gitt tilbakemeldinger om at dagens læreplaner har for mange temaer, og de ikke har tid nok til å gå i dybden på de viktigste fagene.

– De nye lærerplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike situasjoner, sier Sanner.

Han sier endringene skal sette elevene bedre i stand til å se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk.

Vil utrede eksamen

De nytrimmede skolefagene skal tas i bruk høsten 2020. Denne høsten starter arbeidet med å lage de konkrete lærerplanene i hvert fag. Sanner sier det i arbeidet med lærerplanene fortsatt vil være viktig å prioritere, og at han forventer at planene skrives i et klart og tydelig språk.

Statsråden vil også nedsette en egen eksamensgruppe for utrede dagens eksamensform, for å sikre at eksamen og vurderinger henger godt sammen med den nye lærerplanene. (ANB-NTB)

Her er de viktigste endringene

Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:

Norsk:

  • Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.
  • Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig på de lavere trinnene.
  • På videregående skal elevene øve på akademisk skriving.

Samisk som førstespråk:

  • Elevene skal i større grad leke, utforske og se muligheter i språket og faget
  • De skal bli funksjonelt samiskspråklige, og oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger
  • Få en kompetanse og bevissthet om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet.
  • Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.
  • Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.

Matematikk:

  • Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.
  • Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.
  • Programmering innføres som et verktøy i faget.
  • Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.
  • Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.

KRLE:

  • Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.
  • Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.
  • Historiedelen ved religionene nedprioriteres noe til fordel for et samtidsfokus.
  • Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.
  • Kulturarvsbegepet er innarbeidet i stoffet etter innspill i høringsrunden.
  • Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast.

Naturfag:

  • Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.
  • Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.
  • Programmering er tatt inn.
  • Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer og enkeltemner.
  • Mer vekt på opplæring ute i naturen.

Engelsk:

  • Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.
  • Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål.
  • Møte med engelskspråklige tekster

Fremmedspråk:

  • Fokus på kommunikasjon og interkulturell kompetanse
  • Skal utvikle ferdigheter for kommunisere hensiktsmessig både muntlig og skriftlig
  • Elevene skal ta i bruk språket fra første stund både uten og med bruk av ulike medier og verktøy

Kunst og håndverk:

  • Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.
  • Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.
  • Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.

Musikk:

  • Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.
  • Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.

Kroppsøving:

  • Et mindre idrettsrettet fag enn før.
  • Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.
  • Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.
  • Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.

Mat og helse:

  • Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.
  • Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.
  • Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.
  • Eleven skal bli bevisste forbrukere som kan ta helsefremmende og bærekraftige valg
  • Legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold

Samfunnsfag:

  • Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.
  • Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.
  • På videregående endrer faget navn til samfunnskunnskap.
  • Temaet personlig økonomi ble først foreslått kuttet, men tatt inn igjen etter mange innsigelser i høringsrundene.
  • Faget får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter

Geografi:

  • I geografi var temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert i det opprinnelige forslaget, men etter innsigelsen i høringsrunden har naturgeografi og samfunnsgeografi blitt likestilt.
  • Fokus på bærekraftige handlingsalternativer og elevene som aktivt skapende.

Historie:

  • Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet
  • Økt vekt på metode
  • Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen.
  • Endringene i faget vil gjelde fra høsten 2019. Det neste året skal detaljerte lærerplaner i hvert enkelt fag utarbeides.

(kilde: Utdanningsdirektoratet )


Nyhetsbrev fra Glåmdalen

Abonnér på Glåmdalens nyhetsbrev og få alle dagens viktigste nyheter rett i mailboksen hver kveld.

Da får du også oversikt over hva som skjer i kveld.

 

Få nyhetene rett på din mobil

Trafikkaos? Storbrann? Ny ordfører? Nå kan du bli varslet om de viktigste nyhetene fra Glåmdalen direkte på din mobiltelefon.

Det er enkelt og det er helt gratis. 

Artikkeltags