Den flittige bergenseren er blitt en ny borger i byen, og han har omfavnet jobben som materialforvalter i KIL. Interessen for fotballen og omtanke for lagets spillere medfører lange dager på Gjemselund. Fra han ankom i sommer har han allerede blitt en favoritt blant klubbens ansatte.

På Gjemselund tilbringer han timene med å snekre nye benker, male nye malingsstrøk, montere skohyller, og han holder orden på lageret. Han har til og med designet en egen «vannvogn» ut ifra gamle handlekurver og IKEA-artikler. Simon har tydelig funnet en rolle han trives med i livet. Det har ikke alltid vært tilfelle for bergenseren som er adoptert fra Colombia.

– Har tråkket på noen miner

– Jeg har jo tråkket på endel miner i livet, skal jeg være ærlig. Jeg flyttet til Oslo i 2016 fordi jeg trengte en miljøforandring. Jeg har hatt det litt tøft i livet, og har gjort noen store feil. Jeg er også adoptert fra Colombia, så det kan jo ha satt sine spor i oppveksten. Jeg fant liksom ikke helt ut av ting, og følte jeg sto stedet hvil i livet.

Bildeserie

Dette har Simon drevet med på Gjemselund

Han er utdannet elektriker og etter noen år kjente han på kroppen at han trengte en forandring i livet. Første skritt var å komme seg ut av hjembyen. Han flyttet til Oslo, og jobbet et par år som elektriker før han lå merke til en stillingsutlysning fra Vålerenga. De trengte en materialforvalter, og han var nysgjerrig på hvordan de ville reagere da en bergenser meldte sin interesse.

– Skarret litt ekstra blant VIF-spillerne

– Jeg fikk jobben og var materialforvalter for VIF 2 i tre år fra 2018. Jeg lærte utrolig mye om meg selv i den perioden. Jeg må innrømme at jeg skarret litt ekstra da jeg var blant spillerne. For nå man vokser opp i Bergen så lærer man at Oslo-folk ikke liker bergensere. Så det var jo litt spennende å tøye strikken, sier han og ler.

Før han kontaktet Vålerenga merket han at hverdagen som elektriker og 8–16 jobben ikke passet han, og han ble deprimert av det. Det var slik han kom innenfor NAV og fikk arbeidsavklaringspenger. Der ble han oppmuntret til å prøve andre yrker.

– Det var gjennom NAV og arbeidsavklaringspenger at jeg undersøkte mulighetene innen fotballen, og det er jeg veldig glad for. Mine erfaringer med NAV har vært utelukkende positive. Jeg er glad i jobbe, og jeg har hele tiden fått inntrykk av at de tror på meg.


Ble lei seg når han så garderoben

Han legger sin prestisje i jobben som materialforvalter. Etter noen gode skussmål fra tidligere fysioterapeut i KIL, Carl Fredrik Birkemo, har han endt opp som Sigmund «Biffen» Dalsbergets assistent på Gjemselund. Der har han satt i gang flere prosjekter allerede.

– Jeg ble litt lei meg når jeg kom inn i hjemmegarderoben. Det var grått og trist, og jeg mente det var på tide med litt forandring. Da var det fram med drillen og malingsspannene, sier han med et smil.

Benkene i garderoben er blitt malt røde, og har fått montert på skohyller under. Det er et tiltak som har vist seg å være populært blant spillerne. For Simon handler alt om å levere en proff standard.

Setter høye krav til seg selv

– Jeg setter en skyhøy list for meg selv. Når man er materialforvalter i en OBOS-klubb må standarden på ting være deretter. Tilgang på vann for eksempel høres ikke altfor komplisert ut. Når vi trener på FUVO om dagen så tar jeg med 40 liter vann. Spillerne skal ha tilgang til vann hele tiden, og kan ikke stå og vente på det. Jeg vil at vi framstår som profesjonelle på disse områdene og.

Med de nye skohyllene er det plass til 150 par sko under benkene. Tidligere lå det fotballsko overalt, og Windt måtte leke litt førskolelærer for å få spillerne til å rydde opp.

Fotballspillere og sko

– En spiller kan ha flere par sko lagret her. Fredrik Holmé og Lars Christian Krogh Gerson hadde haugevis med skopar her. Det har vi fått ryddet opp i, og de fikk en ekstra hylle til sine sko, så klart. Jeg har sett i ettertiden at spillerne bruker systemet og setter ting på plass.

Som KILs nye «handy man» har han også kreative løsninger på utfordringer på treningsfeltet. I stedet for å bære vannflaskene i de klassiske holderne har han designet en egen «vannvogn» for KIL gutta.

– Jeg har brukt en gammel handlekurv som jeg fant i ei grøft. Den har jeg satt slike gitter-greier fra IKEA, slik at flaskene passer oppi. Da kan vogna trilles rundt på hele treningsfeltet uten problemer. Denne ideen kommer fra Vålerenga faktisk. De har en lik vogn som de bruker.

Mangeårig materialforvalter i KIL, Sigmund «Biffen» Dalsberget, er glad over hjelpen han har fått fra klubbens nye bergenser.

– Jeg setter stor pris på den hjelpen jeg får. Simon er et veldig positivt tilskudd for oss her i klubben. Han gjør ting på eget initiativ, og det er helt topp. Jeg tror denne ordningen er bra for oss, og ikke minst bra for han, forteller den rutinerte materialforvalteren til Glåmdalen.