Ukrainske pasienter vil i liten grad fraktes til norske sykehus for behandling. Det er lett å forstå.

Ikke fordi behandlingstilbudet i Norge står noe tilbake for andre land, men fordi skadde og syke pasienter fra Ukraina ønsker behandling så nært hjemlandet som mulig. Derfor er det bare en brøkdel av det antall pasienter Norge har sagt at vi kan ta imot, som faktisk kommer til landet, skriver Aftenposten.

Det var i mars i år at regjeringen besluttet å ta imot 550 pasienter fra Ukraina, men så langt er bare 67 ukrainere behandlet ved norske sykehus som følge av krigen. På samme måte som flyktningestrømmen til Norge fra Ukraina etter krigsutbruddet ikke ble så omfattende som mange trodde, er heller ikke behovet for sykehusbehandling så stort som man tok høyde for. Mange av pasientene som får tilbud om å komme til et norsk sykehus for behandling, takker nei.

Avdelingsleder for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet, Steinar Olsen, opplyser til Aftenposten at de ukrainske pasientene ofte får tilbud om behandling fra flere land samtidig. Da velger mange et land som ligger nærmere hjemlandet enn Norge, for eksempel Tyskland eller Nederland, hvor kapasiteten på sykehusene beskrives som god.

Det har vært riktig og viktig av Norge å være rause i planleggingen av mottak av både flyktninger og pasienter fra Ukraina. Da krigen brøt ut varierte estimatene på antall flyktninger til Norge mellom 20.000 og 120.000. UDI anbefalte i april myndighetene å bruke 60.000 som utgangspunkt. Så langt i 2022 har rundt 21.000 ukrainere søkt om asyl i Norge.

Snart fem måneder etter at Russland invaderte Ukraina, er det dessverre lite som tyder på fred i nær fremtid. Situasjonen, behovene og flyktningestrømmene kan endre seg, alt avhengig av hvordan krigen utvikler seg. Beredskapen for å ta imot både flyktninger og pasienter fra Ukraina må derfor opprettholdes på et høyt nivå, selv om estimatene så langt har vist seg å ligge i overkant av det reelle behovet.