Foran huset sitt i Solør sitter bonde Sigbjørn Aurland. Han har på seg en T-skjorte med USA-flagg og en caps med traktor.

Bak huset står en ny maskinpark som han har investert i de siste årene.

En sort traktor med norgesflagg, en seks meter bred såmaskin, to store korntørker og et gedigent kyllingfjøs er blant dem.

Jeg vokste opp med store maskiner. Satt og fulgte med fra baksetet.

Han har jobbet på farens gård siden 2004. Dyrket korn og poteter.

Siden den gang har det skjedd mye.

Sigbjørn Aurland (44) tok over gården til faren og investerte i ny maskinpark: – Vi kjenner det på lommeboka

Publisert

Glåmdalen har møtt tre personer som representerer en ny generasjon bønder i Kongsvingerområdet. Først ut er Sigbjørn Aurland (44) som driver med korn, kylling og ammeku.

– Jeg har alltid fått lov til å være med. Et av mine tidligste minner er fra jeg satt bakpå mor mens hun kjørte dumper.

Faren til Sigbjørn har drevet som anleggsentreprenør og har bygget hytter i årevis.

I 1987 tok han også over gården til broren som ligger i Solør.

Det er denne gården Sigbjørn eier i dag.

Sigbjørn er utdannet anleggsfører og jobbet i Oslo i ti år før han vendte tilbake til gamle trakter.

Han hjalp faren på gården. Bygde laftehytter på siden. Men han drømte om noe større. Noe som skulle gjøre det lettere å drive selv.

Det var alltid en plan om å ta over gården, men i 2009 ble han usikker på om han faktisk skulle gjøre det.

Med på lasset var kona som jobbet på Kongsvinger sjukehus og ikke hadde kapasitet til å drive med gårdsdrift på siden. Det måtte i så fall bli han, og han alene.

– Det gikk til slutt opp for meg at det er dette her jeg skal drive med.

I 2011 tok han over gården. Samme år var det en stor utfordring: Potetene nådde ikke kvalitetskravene til Maarud, som de på den tiden leverte til.

– Vi hadde ikke så god potetjord på den tiden der, minnes Sigbjørn. 

Han bestemte seg for å satse stort. Han solgte unna potetredskapene og gikk inn for å satse på kornproduksjon. 

I 2012 bygget han to store korntørker. 

Så kom 2013 og Sigbjørn ble klar for å investere mer: Et digert kyllingfjøs ble bygget. 

Bak gardinen på kontoret til Sigbjørn kan man se inn til kyllingene. 19.000 kyllinger sprader rundt blant torvet.

Sigbjørn ville skape en ny og bedre levevei av gårdsdriften. 

SATSER PÅ KYLLINGER: Sigbjørn Aurland (44) har i skrivende stund 19.000 kyllinger i fjøset.

SATSER PÅ KYLLINGER: Sigbjørn Aurland (44) har i skrivende stund 19.000 kyllinger i fjøset.

På gårdstunet kommer Bjørn Aurland (76) tuslende ut fra låven for å hilse på. Han har på seg arbeidsbukser og flanellsskjorte.

Sigbjørn kaller ham for den sjuende far i huset.

– Han er med fortsatt ja. Med i drifta og hjelper til når jeg har behov.

Bjørn smiler varmt og retter på buksene.

– Jeg pusler så mye jeg får lov til jeg, sier Bjørn.

Bjørn har aldri vært negativ til noe Sigbjørn har investert i, tvert imot. 

Jeg er veldig privilegert som har en sønn som vil overta gården. Det er ikke en selvfølge i dag.

Han forteller at han er glad for at Sigbjørn satser på nye ting. 

Det eneste jeg angrer på i min tid er at jeg ikke turte å investere i noe mer. Jeg angrer på at jeg ikke begynte med husdyr. 

Bjørn Aurland

Men det var en helt annen tid da, pappa. Din generasjon gikk gjennom tøffere økonomiske tider. I dag er det lettere å investere og billigere å låne penger. 

Sigbjørn Aurland

Sigbjørn skryter av at faren på sin tid klarte å kjøpe opp mer jord. 

Det var jo en viktig investering som hadde kostet masse i dag. Du har jo tilrettelagt slik at vi kan fortsette å utvide i dag. 

I 2015 investerte Sigbjørn i et flisfyringsanlegg og i 2016 et ammekufjøs.

Han har også investert i nye maskiner som traktor, såmaskin og sprøyte med GPS.

Ved hjelp av en antenne på taket registreres avling per dekar.

Et kart viser hvor mye korn det er i forskjellige farger. Da får man oversikt over hvor det vokser mindre eller mer enn andre steder.

Enkelt sagt kan man finne feil og tilføre det som mangler av gjødsling eller næring.

– Investeringene har allerede gitt utslag. Vi kjenner det på lommeboka.

Sigbjørn utdyper:

– Vi sparer gjødsel, får jevnere åker, jevnere avling, alt blir på en måte bedre. Til syvende og sist sparer man både penger og miljøet ved å bruke mindre og riktigere gjødsel.

Det å harve og så etter GPS gjør at vi får en lettere hverdag. Vi holder ikke rattet lenger og aker rett og fram. Da vi kjørte manuelt kunne vi kanskje ha en halvmeter overlapp. 

Med GPS kjører traktoren med en overlapp på ti centimeter hele tiden og derfor blir det også mindre kjøring og mindre bensin brukt.

Om det er på grunn av miljøet, at Sigbjørn har gjort disse endringene, svarer han ærlig på.

For bare miljøet så hadde jeg nok ikke gjort det, for dette koster penger. Det må være vinn-vinn. Så ærlig må man bare være. 

Sparer tid og penger

Korntørken har gjort det mulig å være sjølberget om høsten. Det sparer Sigbjørn mye tid på.

– Jeg investerte i kyllingfjøset fordi vi ville finne en produksjon som var forenelig med å drive litt stort med korn.

Sigbjørn bruker rundt 1000 timer på kyllingene i året.

– Det går ikke helt av seg selv, men man kan velge når på dagen det passer, og det fungerer veldig fint.

– Og så er det veldig fint å kunne bruke husdyrgjødsla til kornproduksjonen.

I fjøset er det plass til 25.000 kyllinger, men Sigbjørn har noen tusen mindre fordi han leverer til Kyllinggården som har strenge krav til miljø og dyrevelferd.

MODERNE KYLLINGFJØS: Sigbjørn Aurland bruker rundt 1000 timer på kyllingene i året.

MODERNE KYLLINGFJØS: Sigbjørn Aurland bruker rundt 1000 timer på kyllingene i året.

– Det er greit med plass og det er bruer og torv slik at kyllingene kan strøbade.

En skjerm i hjørnet av kontoret viser registrerer vekt, fukt, temperatur. Fjøset har et ventilasjonsanlegg og et fôringsanlegg som er datastyrt.

Ute på jordene dyrkes 1400 mål med bygg og 1000 mål med hvete.

Foran den står den svarte traktoren med GPS-styring og norgesflagg foran på panseret.

Det var kona som ved forrige traktormesse sa at Sigbjørn burde kjøpe en sort en neste gang.

Og det gjorde han. I vinter bestilte han og så kom den til våronna.

– Jeg er veldig fornøyd, sier Sigbjørn.

TRIVELIG MED GEITER: Sigbjørn Aurland har to geiter i ammekufjøset.

TRIVELIG MED GEITER: Sigbjørn Aurland har to geiter i ammekufjøset.

Positiv til biodrivstoff

Alle traktorene til Sigbjørn kan gå på biodrivstoff, noe han vil skifte til om det blir rimeligere.

Hvis vi får biodrivstoff til samme pris som vanlig fossilt brensel, så tror jeg alle bønder hadde kjørt med det.

Han mener staten burde subsidiere flere klimatiltak for bønder.

– En av våre muligheter til å bidra til de klimabestemmelsene som er satt, er at vi skal få bruke de traktorene vi har i dag, men med biodrivstoff.

Han tror ikke at el-traktorer er framtida.

– Det blir for lite rekkevidde og for lite krefter. Vi er avhengige av veldig mye krefter for å jobbe med jorden. Om våren sitter vi ofte på traktoren i 18–20 timer mens vi sår og harver. Det finnes ingen el-traktor som kan takle det.

Sprøyta er også ny og kan slippe ut tre forskjellige typer sprøytevern. Man kan velge fra traktoren hvilken man vil bruke ut ifra hva antennen sier man burde bruke.

– Alt det vi gjør registreres i et system som heter cropplan. Alt blir dokumentert, og det er enkelt å holde oversikt, forklarer Sigbjørn.

I et av fjøsene står en diger såmaskin som er ny for året. Den er rød, seks meter bred og har GPS, noe som gjør det lettere med de 2400 målene Sigbjørn dyrker korn på.

– Jeg investerte i denne fordi jeg stort sett harver og sår alt selv. Med nye maskiner har jeg kapasiteten til det. Jeg som mål om å drive stort sett alene. Jeg vil klare meg selv, sier Sigbjørn.

– Vi skal fortsette å investere og bygge opp gården videre, så får vi se hva framtida bringer videre.

Har dere barn eller planer om å få barn i framtiden?

– Nei, det blir nok bare oss to. Men vi har noen onkelunger og tanteunger som kanskje er interesserte.

Artikkeltags