Gå til sidens hovedinnhold

Særinteresser har grobunn i Norge

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Det skorter i hvert fall ikke på valgfriheten for velgere i Hedmark når til sammen 19 partier stiller liste til stortingsvalget i september. I tillegg til de 19 fins også flere mindre partier som ikke stiller liste i Hedmark, som for eksempel Feministisk Initiativ og Norges Kommunistiske Parti.

Variasjonen av politiske partier viser at særinteresser har grobunn i Norge. Det er alltid noen som ikke føler seg hjemme i noen av de etablerte partiene, og som derfor prøver lykken med en egen liste selv om sjansen for å komme inn på Stortinget – enten med et fast mandat eller et utjevningsmandat – er lik null.

Mangfoldet av partier gjør det nødvendig å stille spørsmålet om hva som er et politisk parti og hva som er en interesseorganisasjon. For folk som er spesielt engasjert i helse, næringsliv, natur, pensjonisters ve og vel eller bompenger fins det er rekke utmerkede interesseorganisasjoner som jobber for deres sak. Det spesielle er at det også dannes politiske partier knyttet opp mot disse enkeltsakene, som Helsepartiet, Industri- og næringspartiet, Redd Naturen, Pensjonistpartiet og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. Med Pensjonistpartiet, som har godt fotfeste i vårt distrikt, er også fase i livet blitt en partipolitisk sak, forstå det den som kan.

Endel partier blir til som følge at noen vil være mer «katolske enn paven». Derfor får vi Liberalistene som mener Fremskrittspartiet ikke er liberalistiske nok, vi får Partiet de Kristne som mener Kristelig Folkeparti ikke er kristelige nok, og vi får Partiet Sentrum som blant annet trekker til seg tidligere KrF-folk som mener KrF ikke lenger er medmenneskelige nok. Andre partier har sitt utspring i personlige motsetninger. Det gjelder Demokratene som ble grunnlagt av folk som ble utstøtt fra Fremskrittspartiet for snart 20 år siden. De har kunnet pleie sin profil med innvandringsmotstand mens Frp har sittet i regjering og inngått kompromisser. Enda mer nasjonalistiske enn Demokratene – og med uhyggelige trekk – er partiet Alliansen.

Selv om småpartier har liten sjanse til å bli valgt inn på Stortinget, kan de få stor betydning ved å gjøre livet surt for de større. For eksempel var Partiet de Kristne ved forrige stortingsvalg nær ved å stjele så mange stemmer fra KrF at KrF kunne ha havnet under sperregrensen. Det kunne veltet hele det borgerlige flertallet. Med det nye Sentrum kan det bli enda vanskeligere for KrF å komme over grensen, og for de borgerlige å beholde flertallet. Samtidig på rødgrønn side i 2017 gikk mange stortingsmandater tapt ved at verken Rødt eller Miljøpartiet de Grønne kom over sperregrensen. Om SV, Rødt og MDG hadde vært ett og samme parti, kunne bildet ha sett ganske annerledes ut.

Mengden partilister er et tankekors for de etablerte partiene, men de er et uttrykk for alles demokratiske rett til å organisere seg.

Men demokratiet hadde ikke blitt skadelidende med noen færre alternativer å forholde seg til. 19 lister er i overkant.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.