– Folk er delt på midten i synet på ulv

Kjell Ivar Wålberg.

Kjell Ivar Wålberg.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MIN MENINGI en artikkel av Østlendingens journalist Gunnar Østmoe, gjengitt også i Glåmdalen, hevdes det at myndighetene feilinformerer om folks holdning til ulv i forbindelse med den nye stortingsmeldingen. I artikkelen brukes direktør Erik Dalen i Ipsos (tidligere Synovate og MMI), som sannhetsvitne på at myndighetene er på ville veier når de framstiller det slik at et flertall av nordmenn er positive til ulv. Dalen mener at målinger som hans byrå utførte for Glommen Skog i 2011 og nå i vår viser at omkring to-tredeler er imot ulv.

Nå vil ulike målinger selvsagt gi litt forskjellige svar, men jeg tror vi trygt kan si at folk her i distriktet er delt omtrent på midten i synet på ulv. Glåmdalen har selv fått utført meningsmålinger som bekrefter dette, og om en måling heller i den ene eller andre retningen er for meg ikke noe stort poeng. Men måten Glommen har brukt sine tall på, og hvor langt et meningsmålingsbyrå er villig til å gå for å tilpasse seg en oppdragsgiver, synes jeg fortjener oppmerksom.

LES OGSÅ: Flertallet er imot ulv

Da Glommen bestilte og fikk sin første meningsmåling i 2011 viste målingen faktisk at et flertall av de spurte i de områdene der det fantes ulv, var positiv til ulv. Jeg siterer fra side seks i rapporten:

«Naturlig nok er det stor forskjell i svar mellom de som bor i områder med ulv og de som ikke gjør det. Mange vil nok være overrasket over at 15 prosent av dem som bor i ulveområder vil ha flere ulver i naturen der de bor, og at 44 prosent svarer passe som det er. Det betyr at over halvparten av dem som bor i ulveområdene rapporterer det man kan kalle positive holdninger til ulv.»Men et slikt budskap kunne Glommen ikke gå ut med. Man nevnte i det hele tatt ikke dette helt sentrale poenget i sammendraget av rapporten. Man hoppet der i stedet raskt på en påstand om at omkring to-tredeler av befolkningen er imot ulv. Denne merkelige konklusjonen kom man fram til ved å fokusere på at så mange svarte at de syntes det var «passe» med ulv. Men ettersom det ikke er ulv over størstedelen av Norge må jo dette bety at de som svarte dette heller ikke ønsker ulv der de bor, var den konklusjonen de gikk ut med i media.

LES OGSÅ: Merkelig å konkludere slik.

Tror man virkelig at alle i områder uten ulv som svarte «passe med ulv» regnet med at deres svar ville bli tolket dithen at de var imot ulv?

En åpenbar logiske brist i Dalens og Glommens fortolkning og bruk av svarene er også denne: Hvordan kan denne fortolkningen harmonere med at en viss andel også svarer at de ønsker færre ulv (omtrent like mange som ønsker flere ulv)? Dalen legger tydeligvis til grunn for sin merkelige konklusjon at de som svarer «passe med ulv» og «færre ulv» egentlig mener det samme.

Det burde også ringe noen klokker for dem som sluker fortolkningen til Dalen og Glommen at med deres metodikk kom man fram til at Oslo hadde de mest ulve-skeptiske innbyggerne her i landet! Dette står også i klartekst i rapporten fra 2011. Sitat: «Da kan man vanskelig komme utenom den konklusjon at Oslofolk er mest negative, idet hele 71 prosent svarer passe som det er eller at de vil ha færre ulver.»

En troverdig fortolkning?

Ketil Skogen er trolig den som har forsket mest på nordmenns holdninger til ulv. Han setter vel tingene godt på plass når han i en kommentar i Glåmdalen onsdag påpeker at hvis man liker ulv, kan man altså ifølge Erik Dalen ikke også mene at det er passe mange i Norge dersom det ikke er noen ulver der man bor.

En sak er fortolkningen av tall i en måling. En annen sak er hvordan spørsmål stilles. Et av flere svært tendensiøse spørsmål i denne målingen var for eksempel dette: «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om ulv i Norge: Hensynet til ulv i norsk natur må gå foran hensynet til bærplukking.»

Her vil man altså nærmest tvinge svarerne til å velge mellom om vi skal ha noen ulver i norsk natur eller om vi skal kunne plukke bær i skogen, selv om man kan markere hva en synes om spørsmålet ved å svare at man verken er enig eller uenig. Jeg foreslår at Dalen neste gang også legger inn et spørsmål om hvor mange bærplukkere folk tror at ulven tok under den siste store ulveperioden på 1800-tallet med tusentalls ulver spredd over hele landet og familier med store barneflokker bosatt over alt innover i skogene.

Folk må få mene hva de vil om ulv for meg, men det går i anstendighetens navn heller ikke an for media å omtale slike undersøkelser og selge et budskap om at omtrent to-tredeler av befolkningen er imot ulv, uten samtidig å fortelle at tallene undersøkelsen bygger på, faktisk viser at flertallet av de spurte i de områder der det finnes ulv, er positive til ulv ifølge den samme undersøkelsen. Vi blir jo ellers tutet ørene fulle med at en må høre på dem som «føler belastningene på kroppen».

Til slutt har jeg lyst til å føye til at jeg for egen del ikke ønsker meg mest mulig ulv, og jeg er heller ikke så sikker på om et flertall i ulveområdene er positive til ulv. Det vil nok variere. Den siste seriøse lokale målingen jeg husker å ha sett, viste for eksempel at ulvemotstandere var i flertall her i Grue hvor jeg bor, mens tilhengerne var flest i Kongsvinger, men dette har egentlig ikke noe med denne saken å gjøre. Jeg er også like uenig med mye av det som hevdes fra de mest kompromissløse vernerne som jeg er med dem som vil fjerne all ulv fra vår natur. Men jeg synes debatten bør være mest mulig saklig og faktabasert, og at de mer nyanserte holdningene som svært mange faktisk har, burde komme bedre fram. Her har media også et betydelig ansvar, selv om de nok tror at de ytterliggående synspunktene selger best.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags