MDG i Hedmark støttet ikke ulveaksjon

Miljøpartiet i Hedmark støttet ikke moderpartiets syn på ulveaksjonen i Oslo forrige helg.

Miljøpartiet i Hedmark støttet ikke moderpartiets syn på ulveaksjonen i Oslo forrige helg. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHer er begrunnelsen for at Hedmark Miljøpartiet De Grønne (MDG) ikke støttet aksjonen mot skyting av ulv foran Stortinget 15. oktober:

Hedmark MDG har jobbet for en mer balansert rovdyrpolitikk, der utnytting av beiteressurser og rammebetingelser for norske gårdbrukere ses i en tydelig sammenheng med rovdyrforvaltningen. Dessverre har vi ikke nådd fram i eget parti. Det betyr ikke, at vi ikke synes ulven bør ha en plass i norsk natur, men kostnaden ved dagens rovdyr politikk er for høy for gårdbrukerne i vårt fylke.

En rovdyrforvaltning basert på en akademisk øvelse av andre enn dem som lever av utmarka, og gården sin, er en sikker vei til steile fronter. Skal vi ha en rovdyrforvaltning som trygger ulv, bjørn, jerv og gaupe, samtidig som vi skal drive et mer klimavennlig og bærekraftig jordbruk, må gårdbrukerne først få rammebetingelser som gjør dem i stand til å beskytte dyra sine. Vi må også ha en erstatningsordning som er mindre tilfeldig enn den som er i dag. «Folk flest» har lav kjennskap til hvor små marginer norske gårdsbruk driver på. Stort sett er det mer på viljen og dugnadsånden enn profitt. Når et lam levert på Nortura veier 20 kilo, og kilos prisen er mindre enn 70 kroner (i tillegg er den nedadgående), sier det seg selv at gårdbrukeren ikke tåler store investeringer til å beskytte dem. Et ulveangrep som tar ut 20 lam, kan være avgjørende for økonomien på gården, fordi de andre sykdommene og ulykkene som rammer sau, kommer i tillegg.

MDG har mål om en høyere norsk selvforsyningsgrad, og da må bruken av norske beiteressurser opp. I Hedmark har bruk av utmarksbeite sunket dramatisk, langt utenfor ulvesonen. I en sammenligning gjort av NIBIO mellom Hedmark, som er rovdyrfylke, og Hordaland, som ikke har rovdyr, viser både en markant nedgang av bruk av utmarksbeite, og en lavere ressursutnyttelse i Hedmark enn i Hordaland.

Verdikjeden for mat en den største kilden til utslipp av klimagasser i atmosfæren. Globalt utgjør verdikjeden for mat 40–60 prosent av totale klimagassutslipp mot 15 prosent fra personbiltransport. Utslipp fra produksjon av kunstgjødsel og pesticider, transport, og utslipp av metan fra ku og sau som ikke har tilgang på diversifisert fôr på beite, er de største kildene. Det vil si at skal vi gjøre store nødvendige kutt i CO₂ utslippene knyttet til matproduksjonen vår, holder det ikke med å adressere hvor mye traktor bonden kjører. Vi må få en kortere verdikjede, med mat basert på de ressursene der vi bor. Derfor må gårdbrukernes rammebetingelser komme før vekst i rovdyrbestandene.

Når vi nå skal skyte 47 ulv, er vi enige i at det er et trist og vondt inngrep i norsk natur, og artsmangfold. Men rammebetingelsene for norske gårdbrukere gir ikke rom for andre løsninger.

Artikkeltags