Gå til sidens hovedinnhold

På eventyr alene i ekstreme høyder

Artikkelen er over 4 år gammel

KONGSVINGER: Den tidligere NTG-gutten Julian Münster (19) har lagt ut på eventyr.

Uten å kjenne noen kom 19-åringen fram til flyplassen i Katmandu for to uker siden.

– Derfra var jeg alene de neste 30 timene. Ensomt, uvant, men utrolig kult også, beskriver Julian i sitt reisebrev på Facebook.

Klareste stjernehimmel

Dagen etter fikk han møte gjengen som skulle bli hans reisefølge til base camp. Avreise fra hotellet til flyplassen ble satt til 04 neste dag.

– Jeg sov vel omtrent én time den natta. Mye ompakking, forteller 19-åringen.

– Etter seks timers venting på flyplassen kom vi oss av gårde i et knøttlite fly, med 12 sitteplasser og direkte innsyn til pilotene. Måltidet som ble servert på den 40 minutter lange flyturen var et fascinerende smakløst sukkertøy.

Fra landingsplassen på Lukla begynte ferden mot nye høyder. Første stopp var Phakding (2600 moh.) før turen gikk videre til Namche Bazaar (3440 moh.). Deretter fulgte flere akklimatiseringsturer og etapper før gjengen nådde Lobuche, som ligger 4940 meter over havet.

– Der begynte det virkelige eventyret. Først så vi solnedgangen, før jeg ble vitne til den klareste stjernehimmelen jeg har sett. Melkeveien lyste som en stripe over himmelen og uendelig mange stjerner lyste opp himmelen. Ubeskrivelig, minnes Julian.

Sinnssykt deilig

Fra Lobuche gikk turen via Gorakshep (5140 moh.) til Everest Base Camp. Endelig nådde de målet – etter åtte dager med hard jobbing:

– Jeg må innrømme at det så ganske stusslig ut på avstand, men det å komme fram var en sinnssykt kul og deilig opplevelse, beskriver Julian.

I stedet for å kjenne på utmattelse, var kroppen til Julian full av adrenalin. Uten at det var planlagt, la han på sprang oppover bakken sammen med to andre for å få med seg solnedgangen. Det angret han ikke på:

– Solnedgangen over Everest er noe av det vakreste jeg har sett. En kald opplevelse, men så utrolig verdt det.

Dagen etter skulle gjengen opp klokka 04 for å se soloppgangen over fjellene fra Kala Patthar på 5550 moh. Det ble for tøft for noen.

– Skuffende nok var det bare åtte som orket å stå opp, og fire som klarte å komme seg opp til Kala Patthar, sier Julian, som var førstemann opp.

Han innrømmer at den turen kostet krefter.

– Klatringen var uten tvil den tyngste i løpet av hele turen. To timer rett opp med begrenset oksygen og uten noe næring i kroppen. Men sett i ettertid var det nok også det kuleste med hele turen.

Nå reiser Julian videre til nye eventyr i Thailand, Australia og Bali.

Kommentarer til denne saken