17 år gamle Hannah har vært med på bortimot 30 oppsetninger siden hun var lita, inkludert to festningsspill, masse oppsetninger på Scene U og på Holt, for å nevne noen av dem.

En ganske heftig scene-CV når man bare er 17 år. Men far Heiki er den som startet «teatergenet» i familien.

Bygdetrollet

– Jeg ville ikke ha tysk i valgfag på ungdomsskolen. Derfor valgte jeg heller å bli med i «Teaterholtet» i stedet, og det var såpass gøy at ferden gikk videre til amatørteatret. Og jeg har holdt på siden, sier han, som denne gang har kone og tre døtre med. Det er første gang alle er på scenen samtidig. Også Hannahs mor Linn Haug er med på oppsetningen.

Vi er i år 2032 og Bygdetrollet har tatt kontrollen over Kongsvinger. Kan en tidligere Glåmdalen-journalist og en tilbakevent utfløttar redde byen vår?

– Det er kjempegøy! Jeg er motstandsbarn, det vil si at jeg er på laget med de snille og kloke, de som vil prøve nye ting og ikke klage på alt mulig, sier Hilja, ni år.

– Motstandsbevegelsen gjør opprør mot bygdetrollet og alle som er redd for nye tanker. Som tollbetjent Kvote, som er en av mine roller. Han har som oppdrag å passe på at ingen nye tanker og «fremmede» slipper inn i byen, sier Heiki.

Fordommer og humor

Helene er «Naver» og det er også en som har rolle som «Fremmedfrykter» i stykket. Det er med andre ord mange fordommer som personaliseres på scenen.

Stykket er inspirert av de små historiene som folk har sendt inn og som har stått på trykk i Glåmdalen, men den favner mye bredere.

– Jeg er glad jeg ikke mener det jeg sier i replikkene mine, sier Hannah, som spiller karakteren «Homofob» og sitter inngjerdet på innsiden av bymuren og er redd for alt som kan være «fali'».

– Det er mange fæle, stygge og dumme replikker, for å få fram budskapet, sier hun.

– Ja, men det gjør jo ikke noe, vi kan jo bare ta jugekors når vi sier de tingene! sier lillesøster Heddie.

Hun hadde sin første rolle som Teskjekjerringa på Øiset, da hun var to år gammel:

– Da løp jeg over scenen, og da jeg kom til andre siden, så byttet jeg med ei som var voksen, for da ble Teskjerringa stor igjen!

Heddie liker seg godt i rampelyset, og gruer seg ikke til premièren:

– Nei, det er bare moro!

(Saken fortsetter under bildet)

 

– Stemmer nok det, hun liker seg godt i rampelyset, ler mor Helene.

– Ja, ved middagsbordet også! smeller det fra Hilja.

Døgnet rundt

De fem Noer-Johansen blir ikke lei hverandre, selv om de nå er sammen stort sett døgnet rundt:

– Jo, Hannah blir kanskje litt lei! sier de yngre søstrene.

– Det er litt kleint når mor, far og Helene står på scenen og danser og «fjaser» til musikken, sier tenåringen.

Hun har litt mer nerver før forestillingen:

– Som alltid før premiérer så tenker jeg: «Kommer jeg til å rekke å lære alt, og være klar?» Men det ordner seg alltid!

De har knapt tid til å prate sammen, familien, for all tid disse siste par ukene har gått med til øving.

– Vi er på jobb og skole, ellers så er vi her på øvelser. Vi fikk to timer «sivil» i går, da vi rakk å gå på Manis og spise, sier Heiki.

Klokka blir både ni og ti hver kveld, noen ganger midnatt:

– Og pappa var ikke hjemme før klokka fire i natt! Etter vi er ferdig med å øve, går han nemlig på Rådhus-Teatret og snekrer kulisser, sier Hilja.

– Sove får jeg gjøre seinere, sier Heiki tørt.

Postkort fra Kongsvinger

  • Musikalkomedie
  • Premiére 1. mars 20.00, Rådhusteatret.
  • Spilles også 2., 3. og 4. mars
  • Regi Harald Engan
  • Nyskrevet manus og musikk av Glenn Luijbregts, Martin Høgberget, Martin Sternberg og Harald Engan
  • Mer enn 20 aktører på scenen