Vi dro bort til naboen for å treffe han og høre hva som var nytt. Altså ikke en lang samtale - det skjer jo ikke så mye på Roverud. Så vi bestemte oss for å sjekke hva avisa sa om kino. Vi fant en film vi ville se, så da var det bare å høre om noen kunne kjøre oss dit, da.

Som 12-åring er det litt langt og ikke minst farlig å sykle til Vinger. Men mamma og pappa var for opptatte med å pakke ut etter ferien, og foreldra til naboen kunne ikke kjøre heller, så da fikk vi i stedet penger til å ta buss (jeg tror nesten ikke vi hadde tatt buss aleine til Vinger før).

Det gikk jo greit, betydde bare at vi ikke hadde tid til å handle godis på forhånd, så da fikk vi jo med oss litt ekstra penger til godis på kinoen.

Etter litt tid ankom vi Vinger stasjon, antagelig rundt klokka 19.40. Da var det bare å ta beina fatt og gå over til andre sida for å ha en helaften på kino. Vi hadde sikkert mye spennende å prate om, hva vi hadde gjort på ferie osv., men jeg kan ikke huske akkurat det på grunn av det som skjedde da vi kom til bru-enda.

Når vi passerte det gule huset, der det da var en tattoo-sjappe, møtte vi på to tenåringer. De var sikkert rundt 16 år, så for oss på tolv var de ganske store. Han ene hadde sykkel mens kameraten hans gikk. Vi så tidlig at detta var noen tøffinger.

Syklisten var uten hjelm, og jeg tror han andre litt grovere typen hadde hettegenser (skikkelig skumle tøffinger). Så stoppa han som gikk, oss. Han dytta litt på lillebroren min. Jeg tror naboen min reagerte først, men han var jo ikke så stor kar han heller, så han blei også dytta litt på. Jeg tror at jeg var litt tøff i trynet, men jeg var jo tross alt størst i kropp og masse av oss tre, så jeg sa til han noe sånt som: «hva er det du gjør?!» Prøv deg heller på noen på din egen størrelse!»

Da tok han tak rundt halsen min og sa noe greier som jeg ikke husker. Han var sikkert svær i kjæften. Så løftet han meg opp etter halsen, i et slags kvelertak. Han må ha vært sterk, jeg syns jeg husker at beina mine ikke var på bakken i alle fall. Mens han gjorde dette dreiv kameraten hans og sa noe lignende som «Gi deg a! Detta er ikke noe kult! La'n gå». Han var ikke like tøff i trynet som kameraten sin, og heller ikke like grov.

Han på sykkelen ville virkelig ha en slutt på dette, for han syns ikke det var noe koselig. Og jeg tror også det var noen biler i lyskrysset der som tuta til oss. Etter ei lita stund satte han meg ned også sa til sykkelkameraten noe sånt som: «Kom a, vi stikker». De stakk ikke av i full hast... så de hadde ikke noe panikk.

De hadde nok også drikki litt den æftan, for han som løfta virka ikke helt edru. Vi tre gutta forta oss over til andre sida, vi var nok litt redde. Vi blei også enige før vi gikk inn på kinoen, at vi ikke skulle fortelle foreldra våre noe om dette da vi kom hjem, for da fikk vi helt sikkert ikke ta buss til vinger noe meir.

Jeg hadde fortrengt/glemt dette minnet i over 10 år, helt til brylluppsfesten til naboen min. Vi snakka litt sammen om gamle dager og hvordan ting hadde vært før, og han nevnte denna situasjonen. Merkelig.

Jeg nevnte det også for mamma en gang for ikke så lenge sia og spurte om ho huska det. Og ja, det gjorde ho. Vi hadde vist fortalt det noen dager etterpå, og akkurat som vi trodde, hadde ho blitt redd, men heldigvis fikk vi ikke noe reiseforbud til Vinger.