Hun kan bli historisk dersom Akershus Sp tar to mandater i stortingsvalget. Hvis stortingstaburetten glipper, er planen å dra på loffen i eget selskap.
Hjemme i Nannestad er Martha Tærud flasket opp med samtale om verden og samfunnet, men ikke mye om partipolitikk. Far har representert Sp i kommunestyret, mor er partipolitisk uavhengig. Men da Martha etter tre år i Solør vendte tilbake til «gamlekjæresten», var navnet Senterpartiet. Hun betegner forholdet som «seriøst» og er kombinert generalsekretær for Senterkvinnene og sekretær for fylkespartiet. Og 2.-kandidat til Stortinget.
– Hvorfor ble det Sp?
– Verdiene, fokuset på matproduksjon og distriktene. Og det må jeg si: Jeg unner alle unge en periode i et partiorganisasjon: opplevelsen av at en idé du drodler over kjøkkenbordet faktisk kan bli nasjonal politikk. Å treffe folk fra hele landet, som du deler verdier med, men kan diskutere med, så fillene fyker – det er en livserfaring jeg unner alle!
– Du er førstefødt på gård, men overlater gården til lillebror?
– Jeg er ingen praktiker, jeg har ikke de evnene som skal til for å være bonde. Det har broren min, og denne forskjellen ble klar allerede tidlig. Men jeg vil leve på bygda, og gjerne i Nannestad, men å pusle litt i kjøkkenhagen er nok for meg. Jeg kunne ikke blitt lege heller. Begge yrker er viktig for samfunnet, men viktigst er jo bonden. Det er flott å se engasjementet nær meg, i min egen generasjon.
– Hvorfor «bondepartiet» når du ikke vil være bonde?
– Det er riktig at Sp har hatt navnet Bondepartiet, og vi er fortsatt det partiet som ser norske bønder. Sp er et parti for norsk matproduksjon og selvforsyning. Tror folk mer og mer ser forbindelsen mellom bønder, matproduksjon og mat. At det er viktig for hele samfunnet, for alle. Målingene tyder jo på at det blir forstått av stadig flere. Noen mener Sp har snudd kappa etter vinden, men da sier jeg som Trygve: Det er vinden som har snudd.
– Hva er din forklaring på den grønne vinden?
– Folk synes ikke det er greit med tvangssammenslåing av kommuner og fylker, til og med på tvers av folkeavstemninger. Folk vil ikke se tjenester bli sentralisert og forsvinne. Sp er et tydelig alternativ, og derfor kommer folk til oss nå.
– Du har fire års musikk- og teaterutdanning, blant annet fra Bårdar-akademiet. Hvor mange ballettdansere er det egentlig i Senterpartiet?
– Jeg har ikke møtt noen andre enda! Men Sp-folk er stort sett veldig gode til å danse swing. Trygve (Slagsvold Vedum red anm.) er grådig god.
– Hvilken politiske sak hektet deg til Sp?
– Jordvern. Vi dyrker bare tre prosent av dette landet, og bygger likevel ned de mest fruktbare områdene. Det må vi kjempe imot. Sånn sett er knutepunktstrategi og å bygge tett og høyt et redskap til å spare jord. Vi trenger tiltak for å stoppe jordtap.
– Hjertesaken din?
– Min hjertesak er løyveordningen for taxi. Den må ikke svekkes, slik sittende regjering driver med.
– Dette må du forklare?
– Uten løyveordning forsvinner beredskapen vi har i dag, prinsippet om at alle skal komme seg dit de trenger når de trenger det. Taxi er et vesentlig element i kollektivtransporten, og tilgang til taxitransport er viktig, særlig for alle grupper mennesker som av ulike årsaker ikke kan kjøre sjøl.
– Hvor plasserer du Uber i dette bildet?
– Uber plasseres, av norsk rettsvesen, i kategorien «lovbrudd». Myndighetene har lite kontroll med om sjåførene betaler skatt, hvilke forhold de jobber under og med passasjerenes sikkerhet. Uber konkurrerer ikke på samme vilkår som drosjesjåfører, og like vilkår er forutsetningen for reell konkurranse. Dagens taxiberedskap er en umistelig verdi, som ikke må forkastes av ideologiske tanker om «det frie marked.»
– Du dagpendler fra Nannestad til Oslo og eier ikke bil. Hvordan reiser du selv?
– Jeg haiker med mamma til Eidsvoll Verk tasjon og tar toget derfra.
– Enklere å flytte til Oslo?
– Jeg har bodd flere år i Oslo og er veldig glad i hovedstaden, men har et sterkt ønske om å leve livet mitt på Øvre Romerike, i alle fall på bygda.
– Hvorfor?
– I et gjennomsiktig lokalsamfunn tar folk vare på hverandre, uten at man nødvendigvis er nære bekjente. Nå om dagen opplever jeg at jeg har en hel flokk i ryggen som heier på meg. Da faren min, broren min og jeg for noen år siden var i en trafikkulykke, var det traumatisk – ikke minst for mamma. Da opplevde hun at lokalsamfunnet stilte opp for henne, menneskelig og praktisk. Lokalsamfunnet er med deg, både i medgang og motgang.
– Hva gjør du når du skal slappe av?
– Da går jeg på tur i skogen eller helst i fjellet, og gjerne aleine. Jeg trenger den tida for meg sjøl, sånn innimellom samvær med folk.
– Hva med utdannelsen i scenekunst?
– Noen vil si den er bortkastet, men for meg krydrer den livet, jeg er glad i kultur av alle slag, og har studert nordisk språk og litteratur også. Dermed har jeg også vært ungdomsskolelærer noen år. Mat vet egentlig aldri hvor livet tar en. Tanken om mulig fast plass på tinget var utenkelig for bare noen uker siden!