Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann i Mattilsynet erkjenner overfor NRK at de noen ganger har ventet for lenge med å koble inn politiet.

Hun håper retningslinjene hjelper Mattilsynet med å bedre forstå hva politiet trenger for å gjøre en god jobb.

– Retningslinjene sier noe om hvor tidlig vi skal varsle politiet, hvordan informasjonsdelingen skal være og hvordan vi kan sikre bevis, sier Wilmann.

De siste seks årene har over halvparten av sakene om brudd på dyrevelferdsloven blitt henlagt, viser tall fra Riksadvokaten.

Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim, som har nasjonalt fagansvar for dyrevelferdskriminalitet, sier retningslinjene er tenkt som et verktøy i det daglige arbeidet med straffesaker. Målet er høyere oppklaringsprosent.

– Det at vi blir koblet på tidlig, når Mattilsynet har oppdaget mulige brudd på loven, vil føre til både bedre og grundigere etterforskning, sier Olsen.

De nye retningslinjene til politiet og Mattilsynet blir sendt ut til alle avdelinger i hele landet og skal tas i bruk raskt, ifølge NRK.