Jeg er allerede for seint ute. Denne skulle vært levert, norskleksa skulle vært ferdig forrige uke, og jeg har to presentasjoner, en fremføring, og fire innleveringer i uka som kommer. I tillegg skal jeg jobbe, trene, få tid til å sove og forhåpentligvis ha andre fritidsaktiviteter. Jeg får ikke tid til alt. Stress!

Jeg kan ærlig innrømme at jeg har mine «perioder». Og da snakker jeg om noe jeg liker å kalle «stressperioder». Ganske fancy ord synes jeg, men det handler egentlig om forskjellige perioder, hvor jeg har forskjellige nivåer av stress. Jul og eksamenstider (som er akkurat nå) er prakteksempler på situasjoner hvor mye stress bygges opp, fordi du får ekstremt mye du skal, vil og må gjøre på veldig kort tid, og tanker begynner å svirre rundt i hodet ditt, om hvordan i all verdens land og rike dette skal gå bra.

Når man først blir stressa, så merker man det både fysisk og psykisk, i hvert fall jeg. Man blir sinnsykt sliten, både fysisk og mentalt, og jeg har faktisk opplevd noen ganger at jeg faktisk glemmer å spise eller drikke når jeg stresser, kun for å få alt ferdig. Kan vel ikke være sunt? Det finnes jo folk som håndterer stress bedre enn andre, og som ikke kjenner seg igjen i det hele tatt i det jeg har skrevet over, mens andre nikker og er helt enige.

For de som kjenner seg igjen ovenfor, så gleder de seg, som de aller, aller fleste gjør, sjukt til ferien begynner. Da tenker man at man skal slippe all stresset med skole/jobb, og bare ligge å slappe av. Sånn blir det ikke. Er det flere som kjenner seg igjen når jeg sier at store deler av ferien, eller i hvert fall begynnelsen av den går til å snyte nesen, eller prøve å kjøle ned den 38,2 varme kroppen din, mens man samtidig prøver febrilsk å varme seg fordi man fryser i hjel. Kjedelig.

Spesialister sier at for å forebygge stress, så kan yoga eller meditasjon være en god medisin. Jeg kan nok si meg enig i det, men jeg er stivere enn en stokk og klarer så vidt å sitte på mine egne bein, så det er ikke det helt optimale for meg. En ting som jeg vet kan fungere, er å planlegge bedre. Jeg er ikke best på planlegging, men jeg har definitivt forbedringspotensiale, det er jeg enig i.