I skrivende stund ruller det ut enda en ny oppdatering av den sosiale bildedelingstjenesten Instagram. Som oftest så er det er som regel ikke så veldig mye som skjer i disse oppdateringene, men når det først skjer noe «stort», som nå, så reagerer vi. Som de aller fleste ganger det skjer en forandring, ikke bare større, men også små, så reagerer vi som oftest på de samme tre forskjellige måtene hver gang det er noe; vi liker det, vi liker det ikke, eller så bryr vi oss rett og slett ikke i det hele tatt.

Vanligvis når det kommer en oppdatering, så pleier det, som sagt tidligere, å være kanskje så lite. Det kan for eksempel være noe så lite som at fonten skites ut i en tittel, fargen på en knapp endres fra veldig blå til litt mindre blå, eller det kan være noe så enkelt som «bugfixes», som, for dem som ikke er veldig inn i det teknologiske, betyr veldig små endringer.

Når det først kommer en litt større oppdatering, så blir vi nesten litt skremt. Enten om det er snakk om å fjerne bestevennene til folk på Snapchat, eller endre den kronologiske rekkefølgen bildene blir vist på Instagram, så blir vi sure! Men det bør ikke være store greiene for å få helt vanlige brukere til å koke. Det var en gang at Spotify gjorde grønnfargen i logoen sin pittebittelitt mindre grønn, og folk ble rasende. Hvorfor blir vi sinte av noe så lite?

Nå er ikke jeg noen hjerneforsker, men jeg kan komme opp med et ganske enkelt svar på denne saken; Det er rett og slett bare uvant. Vi mennesker er vanedyr. Vi er trent opp til å være flinke til å lære oss vaner, ved å gjøre den samme tingen om og om igjen, slik at vi blir vant til det. Skjer det derimot en forandring, slik at ting ikke blir som det vanligvis har vært, så reagerer vi ved å si at vi ikke liker det. Når det har gått en uke, så har vi blitt vant til denne, nå gamle, forandringen, og vi har glemt det før vi rekker å tenke på det.

Så folk som sier at; «gammel vane er vond å venne» har rett, til en viss grad. Ja, det kan nok være litt vanskelig å plutselig begynne å spise syltetøy på brødskiva til frokost, når du har spist brunost i alle år, men du kommer deg inn i det og det går fort over.