På egne bein

Amanda Dybendal har funnet sporten hun trives med. Nå sikter hun på OL neste år.

Amanda Dybendal har funnet sporten hun trives med. Nå sikter hun på OL neste år. Foto:

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Amanda Dybendal er født med en alvorlig sykdom, men lar ikke det hindre seg i hverdagen.

DEL

Hun er født med ryggmargsbrokk og har nedsatt<\n><\f>funksjon fra hoftene og ned. Hele livet har hun<\n><\f>levd med en sykdom som har påvirket hverda-<\n><\f>gen hennes i en betydelig grad og som kunne gjort livet til den unge jenta vanskelig. Men Amanda har alltid vært like aktiv som andre på sin alder.

– Jeg har ordet meg på de måtene jeg kan, forteller hun.

Fra a til å

Hverdagen byr på utfordringer, men Amanda har taklet det bra og har sjelden latt sykdommen styre livet hennes.

– Den eneste hindringen er at jeg ikke beveger meg like godt som andre, det er vanskeligere for meg å komme meg fra a til å, sier hun. Og legger til at trapper og vanskelig terreng er noen av fiendene.

Hele livet har hun hatt venner og familie som har støttet henne, og på skolen har hun fått tilrettelagt opplegg. Hun sitter i rullestol, men har likevel alltid gått, det er først når hun må bevege seg over en avstand på 200 meter hun tar i bruk rullestolen.

– På barneskolen ble jeg dratt med ut i skogen som alle andre, selv med rullestolen, også fikk jeg tilrettelagt gym. På ungdoms- og videregående skole var det ikke like bra tilrettelagt, men jeg klarte meg bra på egenhånd og med hjelp fra venner.

Selvstendig

Mobbing har aldri vært en problem for Amanda, men har det oppstått noe har hun eller vennene sagt ifra.

– Jeg har alltid hatt et stort nettverk rundt meg som jeg er takknemlig for.

– Jeg har alltid gått på skole, har fritidsinteresser, førerkort og jobb hvor jeg tjener egne penger. Jeg har drevet med ridning, kor, teater og svømming. Noe er mer vanskelig enn andre ting, men det har alltid vært viktig for meg ikke å la sykdommen hindre meg, forteller en åpenhjertig Amanda.

Selvstendighet er viktig for henne noe hun har vært bevisst på hele livet. Da hun fikk førerkort ble følelsen av uavhengighet enda større.

– Endelig kunne jeg reise på ting, uten å være avhengig av andre. Nå kan jeg gjøre som jeg vil, når jeg vil, sier hun.

Midt i blinken

Etter å ha drevet med forskjellige aktiviteter har Amanda funnet hobbyen som passer for henne. Nå driver hun med skyting på tredje året, en interesse som har blitt en stor del av livet hennes.

– Skyting er en sport som passer meg ypperlig. Jeg trenger ikke bevege meg og får av den grunn dette bedre til enn andre aktiviteter jeg har holdt på med, forklarer hun.

Hun inrømmer at hun ikke likte skytingen i starten og begynte først etter ha vurdert det litt fram og tilbake. Nå er hun med på landslaget og farter inn- og utland for å konkurrere. Målet er å kvalifisere seg til OL, paralympics, neste år.

– Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi faen, men når jeg blir bedre og ser resultater får jeg selvsagt lyst til å fortsette, forteller den livsglade 19- åringen.

Bruke egne erfaringer

I høst flyttet Amanda til en ny og ukjent by for å studere, men geværet er fortsatt være med på ferden. Hun skal studere sosialantropologi i Trondheim

– Det er noe som interesserer meg og jeg tror det blir spennende å flytte til en storby og begynne å studere. Jeg har lyst til å jobbe med å tilrettelegge samfunnet for alle. Bruke mine egne erfaringer i jobben. Jeg vet jo litt hvordan det er i forskjellige situasjoner, avslutter hun.

Artikkeltags