Hvem er morderen?

Foto: Turi Marte Brandt Ånerud

Foto: Turi Marte Brandt Ånerud

Av

Siste sjanse til å løse Peppers påskekrim. Vi avslører løsningen i morgen. HVEM TROR DU DREPTE YOHANNA?

DEL

KNALLTILBUD: Glåmdalen i 5 uker for KUN 5 kr!

MGP-stjernen Yohanna flyttet nylig til Kongsvinger for å skape mer blest omkring den lille byen vår. Innbyggerrekruterer Dag Arnesen uttalte seg om hvilken glede det er å få henne hit. Hun og kjæresten bor i et hus på lille Granli. Men nå er det over fire dager siden sist noen så Yohanna, hun opptrådte på en Scene U-konsert onsdag 21. mars og etter det har hun vært spørløst forsvunnet.

Mandag 26. mars finner noen veiarbeidere ved SIVA en hvit, livløs kropp i Svartfossen. Det er Yohanna. Rettsteknikerne stadsfester dødsøyeblikket til klokken 21.40 onsdagen hun spilte konsert, sannsynligvis har hun havnet i Glomma fra brua. De finner ingen merker på kroppen hennes, ingen tegn til selvforsvar, bare rester av hud under neglene hennes. De som jobber med saken konkluderer med et tragisk selvmord.

Jeg er på fest fredag etter at Yohanna ble funnet død i Glomma. Noen kommer bort til meg og sier at de har et tips til meg, jeg som jobber i avisa. Det er ikke alltid folk skiller på om du jobber i pepperredaksjonen eller hovedredaksjonen når det kommer til hete tips, spesielt ikke på fest.

– Hu Yohanna veit du, hu bor jo på Granli. Je har hørt at hu og Levi Henriksen itte kom så gødt overrens je. Noen hadde hørt at dom krangla i krysset på Granli. Je ville sjekka det ass, sier vedkommende. Det vekker min nysgjerrighet. Jeg bestemmer meg for å snoke litt i saken som det virker som de fleste bare har latt skli forbi. Hvorfor er Yohanna død?

Dagen etter avlegger jeg Levi Henriksen et besøk. Levi bekrefter krangelen med Yohanna som ble observert i krysset på Granli. Han er tydelig irritert.

– Jeg kan ikke fordra den dama! Det er JEG som skal være artisten på Granli! Jeg skreiv en sang som ble nummer to i Israelsk Grand Prix engang jeg, jeg burde fått et halvt års gratis husleie, ikke den bimboen fra Island! Hun kan ikke bare komme og ta over MIN kjendisstatus! Jeg er glad vi er kvitt a! Levi drar seg irritert gjennom håret.

– Å, hvordan da? sier jeg overrasket, det er ytterst mistenkelig at han setter slik pris på at Yohanna er død. Levi gransker meg, før han ser forbi meg, trekker pusten og utbryter:

– Ja! At hun endelig har reist! Jeg har ikke sett henne siden konserten på Scene U, jeg. Jeg snoka rundt huset hennes til seint på kveld for å skremme henne litt, men hun har ikke kommet hjem. Så da har vel jeg greid å skremme hu bort da, han smiler fornøyd. Levi vet visst ikke at Yohanna er død. Eller så er det bare en vel gjennomtenkt historie, han er jo god på å finne på slike. Jeg takker for meg.

På mandag ringer jeg Scene U og får vite at hun gikk fra arrangementet klokken 21.30, alene. Noe forteller meg at jeg skal ta en prat med Eivind Lid, sjefredaktøren i Glåmdalen. Det er så merkelig at det ikke er kommet noe i avisa om Yohannas død. Jeg tropper opp på kontoret hans på Glåmdalen.

– Hvorfor har det ikke stått noe om at Yohanna er funnet død i avisa Eivind?

– Det er jo en selvmordssak! Vi skriver ikke noe om det, se vær-varsom-plakaten. Det kan ha dominoeffekt det. Men det er nesten trist...at det ikke er en mordsak mener jeg. Hadde vært en storslagen sak for avisa! En manns død, en annen manns brød og alt det der, vet du. Eivind ser oppgitt ut og klår med mobiltelefonen sin mens han snakker. Tydelig travel. Jeg kjenner til vær-varsom-plakaten, og jeg vet også at den ikke er SÅ streng. Avisene kan godt skrive om selvmordssaker, men man skriver ikke noe om metode.

– Hvor var du da Yohanna ble drept?

– Jeg jobbet overtid på onsdag, jeg må ha gått over brua like etter 21.45, skulle egentlig gå tidligere, men glemte mobilen og måtte gå tilbake, sier han. Ingen kan gå god for Eivinds vaklevorne alibi, han var helt alene, og jeg synes det er veldig mistenkelig at saken ikke har vært på trykk. Jeg takker for meg og går bortover gangen da jeg hører Eivind snakke i telefonen, jeg sniker meg forsiktig tilbake.

«Kan ikke du sjekke opp den saken om ordføreren? Han var visstnok litt grafsete på hu Yohanna på Scene U-konserten. Ja, man må jo meske seg i det som er å meske seg i».

Eivind sitt utsagn sender meg til ordføreren, Øystein Østgaard. Han slipper meg motvillig inn, hvis jeg kan love at det blir kort. Han ser mer på dataskjermen enn han gjør på meg.

– Kjenner du til at Yohanna er funnet druknet i Glomma?

– Selvfølgelig, sier han oppgitt, uten å fortrekke en mine, nakken hans er rød og svett.

– Jeg har fått høre at du oppførte deg litt, ehm, upassende rundt Yohanna på Scene U-konserten, sier jeg. Ordføreren stopper å skrive på tastaturet sitt og ser opp på meg, plutselig rødsprengt i ansiktet.

– Det der skal du bare drite i! Går du ut med det så saksøker jeg dere, knokene hans hvitner på nevene, og han planter fingeren midt i ansiktet mitt, før han sukker tungt.

– ...og bare tenk om kona får høre om det... Det siste sier han mer til seg selv enn meg mens han synker sammen og ser i kontorpulten sin.

– Var det noen som så dine tilnærmelser til Yohanna på konserten, spør jeg forsiktig.

– Ja, han lange, tynne tufsen som jobber hos Dag, innbyggerrekruttereren. Kjell-Roger heter han vel, sier ordføreren, mer bitter igjen nå. Jeg går fra en mumlende ordfører, og setter kursen mot kommunikasjonsteamet til kommunen der Kjell-Roger jobber.

Kjell-Roger sitter konsentrert over datamaskinen da jeg kommer inn på kontoret hans. Han skvetter voldsomt i stolen da jeg kremter for å få oppmerksomheten hans.

– Jeg vil bare spørre deg om noe angående Yohanna og Scene U konserten som var 21. mars, går det greit? Kjell-Roger nikker og kjører kontorstolen vekk fra skjermen og ser oppmerksomt på meg.

– På konserten, så du ordføreren være litt vel nær Yohanna?

– Ja, han var skikkelig ekkel! Tafset på henne og prøvde å kysse henne, men hun dyttet han vekk og skrek noe til ham, sier han med tydelig avsky.

– Men dette sier jeg helt «off record» altså! Ellers mister jeg jobben, det har Øystein tydelig gitt beskjed om, Kjell-Roger nesten hvisker det siste og ser ut av vinduet.

– Når gikk han fra konserten, vet du det?

– Han gikk til bilen like etter at Yohanna gikk tror jeg, sier han. Jeg nikker betenkt.

– Nå som Yohanna er funnet død i Glomma...., jeg regner med at jeg kommer med gammelt nytt, men Kjell-Roger bryter ut i krampegråt før jeg får snakket ferdig og skriker hysterisk mot meg.

– HVA SIER DU!?! ER HUN DØD? Å, kjære, kjære Yohanna min! Kjell Roger synker ned på pulten. En kraftig reaksjon tenker jeg, og spør forsiktig om de kanskje hadde et tettere forhold enn jeg visste om. Kjell-Roger tørker tårene og stirrer i gulvet.

– Jeg trodde hun bare hadde reist ut av byen for å ordne noen ting før vi skulle rømme vekk sammen. Vi har kjøpt billettene! Til og med snakket om hus sammen. Min kjære Yohanna... Jeg sa til Dag at jeg ville si opp stillingen min og alt, og nå er hun død! Jeg fatter det ikke, Kjell-Roger gråter overveldende igjen. Det er ikke så mye mer å få ut av ham. Jeg avslutter en lang mandagsetterforskning. Og grubler videre hjemme. Saken blir bare mer og mer mistenkelig.

Tirsdag bestemmer jeg meg for å gå til Dag sitt kontor på servicetorget for å se om jeg får noe mer informasjon fra ham, han fikk henne jo til byen og alt. Dag inviterer meg inn og spør om jeg kunne tenke meg et glass brus, jeg nikker takknemmelig.

– Hvorfor fikk dere Yohanna hit til distriktet?

– Det var som et lite stunt, å skape litt blest omkring kommunen og slik. Det er jo bra med alle de som ender opp her, Dag humrer litt, men stopper nesten før han har fått begynt og fortsetter trist:

– Det er så fryktelig at hun er død! Jeg skjønner det ikke! Hun som trivdes så godt her og alt. Det er en tragedie. Det var en fryd å se henne på konserten på Scene U også, Dag sukker. Han fikler nervøst på skjerfet som sitter tett rundt halsen, og ser ned i kaffen sin.

– Visste du at Kjell-Roger hadde et romantisk forhold til Yohanna, spør jeg.

– Kjell-Roger? Yohanna? Hva er det du sier? Det kan jeg ikke tro, min beste medarbeider, han er slik en ressurs. Det er da ikke mulig..., Dag ser forferdet ut av vinduet og forsvinner inn i egne tanker, mumlende for seg selv. Jeg kondolerer og takker for brusen og for meg. Jeg har et besøk til å ta hånd om i dag.

En kjøretur etter sitter jeg på kjøkkenet til Yohanna og David, kjæresten til Yohanna, han sitter sorgtung foran meg med en kopp kaffe. Jeg har takket nei allerede.

– Visste du at Yohanna hadde et forhold til en annen? Ikke noen vits i å gå rundt grøten, tenker jeg. David ser mørkt på meg, strekker armene over hodet før han bare slipper de slapt nedover sidene av kroppen og stirrer ut av vinduet.

– Ja, jeg visste faktisk det. Jeg så noen av meldingene mellom henne og han, Kjell-ett-eller-annet. At hun kunne gjøre noe slik mot meg, David skriker, knytter nevene og knepper igjen munnen. Så fortsetter han å snakke, med trist stemme.

– Men nå er hun borte for alltid... Yohanna var ikke var noe lykkelig her heller, jeg sa det til Dag også, at hun ville flytte vekk fra Kongsvinger, David har tunge poser under øynene som vitner om søvnløse, tårefylte netter. Gråten tar ham. Jeg er fristet til å spørre ham hvor han var i gjerningsøyeblikket, men sorgen har tatt over kjøkkenet og jeg takker for at jeg fikk komme.

Jeg sitter på Pepperkontoret på Glåmdalen og grubler. Hvem har drept Yohanna? Det er så mange mistenkte, så mange motiv og svake alibi. Da går det plutselig opp for meg at svaret ligger rett foran meg. Og jeg kan bevise det!

Men vet du hvem har har drept Yohanna?

Tekst og bilder: PS! Navnene og enkelte fakta i saken er reelle, ellers er karakterbeskrivelser, utsagn og handlinger ene og alene oppdiktninger og fullstendig fiksjon. For deres underholdning.

Artikkeltags