Mandag denne uken lanserte Glåmdalen «Velgerhjelpen» i nettavisen, og det har allerede kommet synspunkter på denne velgerautomaten både direkte til redaksjonen og her i Min mening-spaltene. Vi har lest at noen er svært fornøyde med «Velgerhjelpen», mens andre er skeptiske. I gårsdagens avis besøkte Pål Holt oss her i spaltene og mente at «Velgerhjelpen» har lite for seg. Det må han gjerne mene. Men han satte fram et par påstander som vi ikke kan la stå uimotsagt.
Hvis vi forstår Holt riktig, mener han at vi har påstått at det nå blir lett å finne ut av hvilket parti man skal stemme på ved hjelp av den såkalte «Velgerhjelpen». Det er ikke korrekt. Vi har nøyd oss med å skrive at den lokale «Velgerhjelpen» er et hjelpemiddel for å finne fram til det partiet man er mest enig med. Glåmdalen legger seg selvfølgelig ikke opp i hvilket parti folk stemmer på. Det må folk finne ut av sjøl.
Den samme Holt skriver også at han antar at svarene fra de forskjellige partiene i «Velgerhjelpen» er bortimot identiske. Det er ikke korrekt. Minimum fire av 30 spørsmål skiller alle partiene fra hverandre. I de fleste av våre kommuner er det langt flere spørsmål som skiller partiene.
Vårt mål er rett og slett at «Velgerhjelpen» vil være et aldri så lite bidrag til å øke interessen for lokalpolititikk og lokalt valg. Det er en del av samfunnsoppdraget til norske lokalaviser. Og hvis vi ser på valgdeltakelsen her i distriktet ved kommunevalget for fire år siden, er det åpenbart nødvendig med et sett av tiltak for å få flere til å benytte seg av stemmeretten. Frammøteprosenten i våre kommuner varierte fra 56 til 65 prosent. Eller sagt på en annen måte: To av fem glåmdøler gjorde ikke sin borgerplikt.
I løpet av drøyt to døgn har rundt 2000 av våre lesere tatt «Velgerhjelpen» i vår nettavis. Vi håper testen har vært nyttig, og for noen kanskje en påminnelse om at valg og demokrati er viktig.