Gå til sidens hovedinnhold

Slik er distriktets største storfeprodusent

– Det handler om trygghet for mat

Artikkelen er over 6 år gammel

KONGSVINGER: Gjølstad gård er et utstillingsvindu for moderne storfe- produksjon.

I flere mål med fjøs er om lag 400 storfe inndelt i seksjoner avhengig av blant annet om de er kalver i ulike aldre, kviger, okser, drektige kuer, «høygravide» kuer eller nybakte kumødre sammen med sine respektive nyfødte kalver.

– Har du ikke hus til dyrene, mister du oversikten. Seksjoneringen er viktig, blant annet fordi ulike kjønn og «typer» dyr skal ha forskjellig fôr, poengterer storfeprodusentene Guri Gjølstad Røhnebæk og Erlend Røhnebæk.

Krevende produksjon

Dyrene har det tørt og fint med rikelig med dyrestrø, døgnkontinuerlig tilgang på vann, gis spesialfôr dyrket på gården og har til og med muligheter til å bli klødd på ryggen av roterende børster som starter automatisk når dyrene kommer i berøring med dem. Kontrasten er enorm til storfeholdet som for et drøyt år siden ble tvangsavviklet av Mattilsynet i nabokommunen Grue, en storfebesetning som da var oppe i om lag 200 dyr.

– Mange tror at storfeproduksjon er enkelt, men det er det ikke. Det nytter ikke bare å kjøre ut noen halmballer. Du må drive profesjonelt, understreker Erlend.

– Mye handler om god logistikk, og de produsentene som er flinke, tjener mest. Slipper du opp, mister du fort oversikten, og det blir umulig å hente inn igjen. Derfor er det også viktig med en årsplan, påpeker kona Guri.

Styreleder i TYR

Sammen eier og driver de glåmdalsdistriktets største storfeproduksjon på gården Gjølstad ned mot Glomma på Brandval vestside. Erlend er i tillegg styreleder i TYR, en landsomfattende interesseorganisasjon for norske storfekjøttprodusenter. TYR har i dag om lag 1600 medlemmer.

– Vi er veldig glade for at det er et så godt samarbeid mellom bransjen, myndighetene og veterinærvesenet her til lands. Dette er helt unikt i verden. Samtidig er det strenge regler og forskrifter som gjelder. Kravene er strengere enn EØS-reglene. Men selv om det kan oppleves som strengt, må det minst være slik, og kravene er absolutt håndterbare for oss produsentene, sier Erlend.

At dette handler om mattrygghet, om å sikre at norsk mat er trygg og sporbar.

Guri logistikksjef

Erlend legger ikke skjul på hvor viktig «logistikksjefen» er for virksomheten, og roser kona Guri for hennes evne til å ha full oversikt til enhver tid. Som å holde styr på når de ulike kuene er brunstige, når de bedekkes av gårdens egne okser, og når de skal nedkomme. De mange drektige livkvigene de selger utstyres dessuten med et eget sertifikat som blant annet dokumenter når den enkelte kvige ble bedekt. Og siden Gjølstad gård driver med avl, registreres fødselsvekt, avvenningsvekt, ettårsvekt med mer.

Det er også hun som har hovedansvaret for at husdyrregisteret oppdateres fortløpende, et landsomfattende register der det blant annet til enhver tid skal være en oversikt over hvert enkelt dyr i alle besetninger.

Alle dyr skal være utstyrt med et to øremerker påført både produsentnummer og individnummer. Dersom et dyr mister det ene merket, skal dette rapporteres inn, og erstattes med et nytt. Erstatningsmerket har selvsagt samme nummer, men har i tillegg en E for å markere at dette er nettopp en erstatning for tapt merke. Det er ikke tillatt selv å skrive på produsent- og individnummer på et øremerke.

Merking er strengt

Kalver som fødes eller kommer til gårds, skal merkes og registreres innen én uke. Øremerkene følger også dyrene inn på slakteriet og gjennom slakteprosessen, og kan ikke tas av. Et individnummer kan dessuten ikke benyttes på et annet dyr før 10 år etter at dyret som hadde dette nummeret døde.

– Dette med merker er veldig strengt. Individnummeret følger dyret hele livet, forklarer Guri.

– Guri bruker mye tid på pc, nettbrett og telefon, poengterer Erlend.

I tillegg til husdyrregisteret, rapporterer Gjølstad gård også til storfekjøttregisteret, kjøttbransjens eget register.

– Drømmen er at de ulike registrene samordnes og legges til grunn for utbetaling av tilskudd, hevder Erlend.

Veterinær rapporterer

Ethvert veterinærbesøk og all medisinbruk skal rapporteres og inngår i landbrukets kvalitetssikringssystem (KSL), som er endel av Matmerk. Dette gjelder også eksempelvis behandling mot midd og snyltere.

– Veterinærene er nå pålagt å sørge for denne rapporteringen og fører dette fortløpende elektronisk på håndholdte terminaler mens de er på gården. Dessuten må dyreholdere ha en skriftlig avtale med veterinærene for eksempelvis selv å få fullføre en penicillinkur på egne dyr. Tidligere var nok noen litt slepphendte med medisinlagre på gårdene, opplyser de to.

Døde dyr hentes

Dersom et dyr dør, skal dette straks rapporteres. Kadaverordningen gjør at døde dyr hentes én gang i uka her i distriktet
fakta

og destrueres. Denne ordningen er gratis.
– Er det døde dyret over to år gammelt, skal Mattilsynet varsles. De kommer da og tar beinmargsprøver for å sjekke dyret for sykdommer. Å la døde dyr ligge eller grave dem ned er ulovlig fordi dette fort kan bli en smittekilde, for eksempel for miltbrann, forklarer ekteparet.

Eget fôr og kosttilskudd

Gården er sjølforsynt med fôr, inkludert en spesiell skotsk metode kalt Maxammon, som gir norsk korn betydelig bedre egenskaper som fôr.
– Kornet blir alkalisk i prosessen og proteinet øker betydelig. Det gir bedre dyrehelse og utnyttelse av fôret, og mindre importbehov. I tillegg tilføres dyrene en kapsel som inneholder et deponi av sporstoffer. Glåmdalen har et jordsmonn fattig på naturlige næringstoffer, så det er spesielt viktig med bevissthet rundt dette i vårt område. Mangel på ett eller fler av disse stoffene kan gi store problemer med reproduksjon og generell helsestatus, fastslår Erlend.

Viktig å avdekke

Storfeprodusentene har fulgt med på avdekkingen av en rekke kritikkverdige forhold ved en storfebesetning i Grue, og som endte med at besetningen ble tvangsavviklet og dyrebonden ilagt aktivitetsnekt i minst tre år. Erlend er klar på at næringen ikke er tjent med useriøse aktører, og er glad for at Mattilsynet til slutt tok affære og ryddet opp.

Kommentarer til denne saken