Gå til sidens hovedinnhold

Amanda opplever dyrelivet - på godt og vondt

Artikkelen er over 5 år gammel

Vinner av stipendet Odøling og verdensborger: Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vår. Fuglene synger, solen skinner, temperaturen har steget og regnbygene kommer sjeldnere. Våren har kommet til Australia.

Vi er halvveis i skoleåret, vi har hatt midtveis eksamen og «vårferien» nærmer seg med stormskritt. I det siste har jeg sittet mest på skolen.

Fagene krever en del arbeidstimer så det blir mange sene kvelder med arbeid og tidlig opp neste morgen for nye forelesninger, gruppetimer og lab-øvelser. Jeg liker hverdagen, men må innrømme at det skal bli godt med en liten «ferie» fra studiehverdagen og en mulighet til å oppleve mer av det som skjer utenfor universitetsområdet.

Det blir ikke en fullstendig pause ettersom vi har innleveringer over ferien, men i det minste får man en liten pause til å gjøre litt annet, puste i bakken og slappe av før eksamensperioden setter igang for fullt i november. Jeg har litt vanskeligheter for å skjønne hvor de første to månedene av semesteret ble av, men tiden flyr vel fort når man har mye å gjøre og trives med det en gjør.

Når en ikke sitter ved pulten og studerer, er i forelesninger eller har andre plikter er det greit å kunne ta en liten tur ut til stranden eller en av parkene i nærheten.

En av grunnene til at jeg valgte Australia var dyrelivet. Dette er en av de tingene jeg fortsatt fasinerer meg over, finner glede i og setter stor pris på. Med etter at været har blitt varmere er det flere dyr å møte på ute som plutselig har våknet til live. Tar man bare en liten tur ned mot elven bak universitetet om ettermiddagen kan man møte på flaggermus, Possum, sorte svaner, pelikaner, ender og et yrende fugleliv.

Dyreliv jeg ikke setter like stor pris på er alle småkrypene som lurer seg inn hjemme. Vi har blant annet en liten kakerlakk som bor under komfyren på kjøkkenet og en liten edderkopp som har begynt å lage seg et nett på badet.

Man kunne kanskje ha tråkket ned kakerlakken og revet ned spindelvevet, men det har jeg ikke klart å manne meg opp. Så lenge de ikke biter eller finner på noe ugang skal de få bo der en så lenge.

Jeg har forresten også fått et nytt navn under oppholdet. Samme skjedde i Skottland, der ble jeg kalt Mandy. Her bytter jeg på å hete «Amanda» og «Amandar». Sør-Austrailerne har nemlig en dialekt der de legger til en r dersom et ord som ender på en vokal følges av et ord som begynner på en vokal (noe som kalles Intrusive r).

Et eksempel hvor det brukes kan være «Amanda-r, are you going?» eller «supernova-r-in the sky». De kan også finne på å legge til en r i slutten av eller inni et ord der det i utgangspunktet ikke var noen r. Som for eksempel 0, vanligvis ville man sagt «null» men isteden sier man «nort».

Dette er noe jeg ikke la merke til i starten, men som jeg nå legger merke til hele tiden. Liker jeg det? Vel det har jeg ikke helt klart å bestemme meg for. Det er jo særegent og morsomt på en måte, men samtidig kan det være noe irriterende og gjøre det vanskeligere å forså lenger setninger der de putter in r-ene mange ganger.

Skal ratt se at jeg begynner å gjøre det samme selv. Tiden vil vise.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.