Gå til sidens hovedinnhold

– Det har vært en flott reise jeg håper mange andre også tør å begi seg ut på

Artikkelen er over 4 år gammel

Odøling og verdensborger: Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå har det snart gått et år siden jeg forlot Norge. Om en måned er det eksamen og så er studieåret over, da er det bare papirarbeid, tilbakemeldinger på karakterer og pakking som gjenstår.

Tiden fremover vil for det meste bli brukt på å lese til eksamen, men også ha det litt moro og til slutt si farvel til alle de flotte menneskene jeg har møtt. Det er rart at året snart er over og jeg får en vond klump i magen med tanken på å reise hjem igjen.

Jeg gleder meg til å se alle hjemme og komme hjem, det er ikke det, men de jeg sier farvel til her nede er det ikke så sannsynlig at jeg ser igjen på en god stund, det er jo tross alt en halv klode som skiller oss.

Det å reise hjem er et lite paradoks hvor alt og ingenting blir det samme som før. Alt eller det meste blir det samme som før hjemme i Norge.

Samtidig forandres hverdagen man har lært seg å like, blitt kjent med og som til slutt har blitt en vane i løpet av det siste året totalt. Et år jeg aldri ville vært foruten.

Jeg har hatt hjemlengsel og til tider følt at ting kunne være vanskelig, men de positive sidene ved oppholdet veier så mye tyngre enn det som har vært vanskelig eller tungt. Vennene mine her nede har jeg ikke kjent så lenge, vi har ikke kjent hverandre i et år engang. Allikevel har jeg rukket å bli veldig glad i dem.

Vi har hatt mange fine stunder og de har rukket å bli noen av mine beste venner. Jeg kan vel si jeg forlater de beste vennene mine for å returnere til de beste vennene mine hjemme.

Jeg føler jeg har lært en hel del dette året både faglig, kulturelt og om meg selv. Universitetet har bydd på sine utfordringer.

Jeg kom hit med en tanke om at opplegget på universitetet skulle være ganske likt som det i Oslo, men der tok jeg feil. I løpet av et år i Oslo ville jeg normalt ha levert en eller to oppgaver i hvert fag i løpet av et semester, vi har tre fag, så det blir toppen seks oppgaver per semester.

I Adelaide har det derimot hvert en, to eller tre oppgaver som skal leveres hver uke. Jeg tror jeg har levert rundt 35 oppgaver dette semesteret og noe rundt det samme tallet forrige semester.

Hadde jeg visst dette før jeg dro ville jeg tenkt at det var «helt sykt». Det tenkte jeg også de første ukene av første semester, men så lærer man seg nye metoder og måter å løse problemer på og kabalen går til slutt opp.

Det flotte er at alle disse oppgavene faktisk teller for karakteren man får til slutt og letter litt av trykket som er rundt eksamen. Jeg vil også si jeg lærer bedre på denne måten.

Man får jevnlig tilbakemelding på det man gjør og da vet man ganske fort hva som må endres på og hva som er bra med arbeidet man har gjort. Akkurat dette er noe jeg kommer til å savne tilbake i Norge.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ønske meg flere obligatoriske oppgaver ved UiO, men jeg gjør faktisk det. Det er også flere andre ting jeg vil ta med meg tilbake som vil komme positivt med i fremtiden.

For snart et år siden pakket jeg kofferten og dro. Om en stund pakkes den igjen. Et år høres ganske lenge ut når man tenker fremover, i alle fall tenkte jeg det før jeg dro. Men så går dette året og man sitter å tenker tilbake og det føles som tiden gikk veldig fort, kanskje nesten litt for fort.

Det er litt vanskelig å få alle tanker og følelser rundt utvekslingen ned på papiret, det er noe man må oppleve for å virkelig forstå det.

Amanda

 

Det var litt annerledes å reise på utveksling under høyere utdanning enn det var på vgs. Denne gangen, før jeg dro, bekymret jeg meg litt mer for hva jeg skulle gå glipp av hjemme. Det er jo ikke slik at tiden står stille når man ikke er der, men familie og venner er der når man kommer hjem og da har man en hel del å snakke om før ting går tilbake til å bli slik som før.

En selv, venner og familie har kanskje forandret seg litt i løpet av året som gikk, men familie og gode venner finner man alltids tilbake til. Uansett er hele året en opplevelse jeg setter veldig pris på.

En opplevelse jeg ikke angrer et sekund. Det er litt vanskelig å få alle tanker og følelser rundt utvekslingen ned på papiret, det er noe man må oppleve for å virkelig forstå det.

Det har vært en flott reise, og en reise jeg håper mange andre også tør å begi seg ut på i fremtiden.

Om jeg kommer til å reise ut igjen et semester eller to har jeg ikke bestemt meg for helt enda, men det er definitivt ikke utelukket.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.