Et barnløst ektepar i Ålefjær leste annonsen, og en drøy uke senere var Odd Mardon Løvaas - for det er det guttebarnet heter - overført fra hospitalet til pleieforeldrene.
Den gang var han fire dager gammel, nå er han blitt 68 år, og lever et lykkelig liv sammen med kona Velaug på Skarnes i Sør-Odal.
Dette er historien om at livet kan ende godt, selv om det starter på den verst tenkelige måte.
- Mitt liv er et vitnesbyrd til alle som sliter, om at de ikke må gi opp. Men du verden så tøft det var mange ganger, forteller Odd, som i helgen var tilbake i Ålefjær.

- Her ble jeg jult
Minnene kom da han så skolestua igjen (der Axel Jensen nå bor).
- Her ble jeg jult og mobbet mye. Ungene ropte lausunge, og kalte meg «han fra avisen». Som liten ante jo ikke jeg hva de mente. Annonsen fikk jeg først vite om mange år senere, forteller Løvaas.
I tre og et halvt år hadde Odd det godt hos pleieforeldrene. Da fikk stemor sitt første barn. Fem til fulgte i kjapp rekkefølge.
Etter hvert ble Odd utstøtt og uglesett.
- Jeg var brukandes til å hogge ved og passe småsøsken. Men jeg var mer og mer i veien. Pleiefaren slo, han slo noe så veldig. Rene bagateller kunne ende med at han tok meg i beina, knuste isen i bekken og dyppet meg under med hodet først, forteller Odd.

Til sjøs altfor ung
14 år gammel orket han ikke mer av plaging, sladder og skjeve blikk.
- Fordommene i samfunnet er de samme ennå, men å være uekte barn den gang, var ekstremt. De såkalt kristne regjerte bygda, og jeg ble sett voldsomt ned på, forteller Odd, som reiste til sjøs altfor ung, ifølge ham selv.
Det var da han skulle på sjøen at han første gang fikk se annonsen i Fædrelandsvennen. Han trengte også kopi av dåpsattesten. Det var ikke moro å lese at presten hadde satt ham opp som «uekte barn».
- Tenk at en kirke kan kalle et levende individ for uekte, sier Odd.

Havnet på skråplanet
På sjøen ble det litt av et liv, og Odd havnet på skråplanet. Hjemme på permisjoner ble det mye drikking, en del ville raid i stjålne busser og biler, og altfor mange innbrudd og oppsagte jobber.
Sommeren 1962 endret livet seg for den rastløse vagabonden fra Ålefjær. Odd flyttet inn på et alkoholisthjem i Solør. På samme hjem begynte den vakre tannlegedatteren og sosialskolestudenten Velaug Eidem i praksis.
Begge kom dit ved tilfeldigheter. I dag tror de skjebnen hjalp dem sammen.
Velaug følte en inderlig kjærlighet for Odd etter en del lengre samtaler og kveldsturer sammen rundt i traktene.
Han så mer på henne som et bytte han kunne nedlegge. Hun var tross alt eneste kvinne på hele hjemmet.

Gift etter seks uker
Men Velaug viste Odd en tiltro han ikke hadde kjent før, og det ekte og ærlige ble til noe ingen kunne stoppe. Etter noen få møter visste begge at de hadde funnet Den rette.
- Som tannlegedatter skulle jeg ikke valgt en som Odd. Jeg var ekstremt strengt oppdratt, og da jeg fortalte foreldrene mine om mannen i mitt liv, kom de sporenstreks til alkoholisthjemmet for å hente meg. Jeg nektet å bli med, forteller Velaug.
Dermed brøt hun med sine foreldre. Forholdet ble aldri godt igjen.
Etter seks ukers kjennskap, giftet Velaug Eidem og Odd Mardon Løvaas seg i Tveit kirke 16. august 1962.
- Torrey Mosvold fikk oss gift. Han nektet oss hyre på skipene sine hvis vi ikke ble et ektepar. Det var til sjøs vi ville, ler Odd.
Noen uker senere ble Velaug gravid, og drømmen om å reise til sjøs måtte skrinlegges.
De flyttet inn på loftet til pleieforeldrene til Odd, etter hvert til en leilighet i Kvadraturen i Kristiansand. Levde av ulike småjobber rundt om i byen.

Flyttet til Skarnes
Senere har livet gitt dem seks år i arbeid for Sjømannsmisjonen i Danmark og New Orleans. Velaug har vært sosialsjef i en kommune på Østlandet. De fartet mye.
I 1976 slo de seg ned på Skarnes, og har siden jobbet på det samme alkoholisthjemmet hvor de traff hverandre. De har to barn og fire barnebarn.
Odd ble kjent med sin kjødelige mor, men fikk aldri god kontakt. Flere av sine stesøsken har han imidlertid et godt forhold til.
- Livet har gitt mye, både glede og sorg. Først og fremst har vi kjent en evig troskap og en dyp ubrytelig kjærlighet. Vi er beviset på at kjærligheten overvinner alt, sier Velaug.
- Vi er ikke bitre. Men jeg har et voldsomt opprør i meg i forhold til sosiale forskjeller, forhåndsdømming og fordommer, fortsetter hun.

Bøker om deres liv
Hun har skrevet tre bøker om sitt eget og Odds liv. Bøker som tar et oppgjør med de falske menneskelige båsene.
- Velaug brøt med de sosiale konvensjonene. Det ble redningen for meg. Jeg hadde ikke sittet her i dag uten hennes tro på meg. Alle mine gamle kjente er borte, sier Odd.
- Også i dag deler vi inn mennesker i gode og dårlige. Vi skjærer i stykker mulighetene til å lykkes ved å bygge opp sosiale skillelinjer, sier Velaug.
Den første boken hennes heter «Bare det var lørdag». Hovedpersonen heter Elisabeth, men er Velaug.
Den andre boken heter «Bare ikke alene». Hovedpersonen heter Jørund, men er Odd.
Den siste boken heter «Stikkelsbær, kjærlighet og bare hverandre». Den handler om Jørund og Elisabeths kjærlighet.
Eller riktigere; om Velaug og Odds unike samliv.
Om paret som kom fra to verdener, men som ble forent.