Etter fire timers slit var de på Andbergshøe 1184 meter over havet i Lesja kommune. I kraftig vind hadde kameratene gjennomført et mål som ble satt for 15 måneder siden.

En kamerat i spesiallaget rullestol har på ny fått oppleve flott natur. Og konklusjonen etter miniekspedisjonen i høst er at ting slett ikke er umulig selv med et litt vanskelig utgangspunkt.

– Helt fantastisk, jeg kan ikke beskrive det. Et høydepunkt i livet mitt nå, sier Geir Moltzau (58) selv.

Han har allerede bestemt seg for å skaffe en egen spesiallaget rullestol, eller tralle, for å komme seg mer ut i naturen.

Se video fra turen til høyre!

– Ta av 15 kilo

For å ta oss litt tilbake. Det begynte mer eller mindre som en liten fleipete bemerkning. Moltzau fra Grefsen i Oslo, som tidligere var en aktiv friluftsmann, fikk for noen år tilbake inklusjonslegeme myositt. Sykdommen gjør at immunforsvaret spiser opp friske muskelceller.

For å komme seg utenfor asfaltert vei, er rullestol nå blitt eneste mulighet.

Tema før sommeren i fjor, var å slanke seg noen kilo. Bare å komme opp av en stol trenger ekstra hender til å løfte.

– Tar du av 15 kilo, drar vi deg til toppen ved hytta, lød utfordringen fra Asgeir Sektnan på Skarnes.

Han har kjent Geir i mange år og fulgt utviklingen av sykdommen. Her var det bare å motivere en ellers veldig motivert mann.

Måtte skaffe utstyr

Så 15 kg og 15 måneder senere var laget toppet med Bjørnar Grendel fra Skarnes. Etter hvert som kiloene forsvant begynte drømmen å realisere seg. Hytta var der, toppen var der og alle tre topp motiverte. Ett problem gjensto. Hvor kunne de skaffe utstyr som ville tåle en slik tur?

Selv etter slankingen var det over 90 kilo som skulle transporteres på en forsvarlig måte fra hytta beliggende 950 meter over havet, til 1184 meter over havet. En avstand på drøyt tre kilometer i ganske ulendt terreng.

Flere e-poster ble sendt og mange telefonsamtaler tatt, før den motiverte trioen møtte Geirr Scheen i Aktiv Hjelpemidler på Lørenskog. Full klaff.

– Klart dere skal få låne utstyr. Kom innom og vi finner det dere trenger, var svaret.

Samme utstyr som i «Uten grenser»

Som sagt så gjort. Alle tre møtte opp, og stolen ble bygd og tilpasset anledningen. Med årelang erfaring i slik prosjekt, inkludert «Uten grenser» med Lars Monsen, som også fikk stolene og utstyret derfra, var de nå klare til turen mot hytta med bilen lastet for topptur.

– Det vanskeligste i prosessen var egentlig å ta beslutningen om å gjøre det, forteller Sektnan.

Moltzau forsikrer at han selv ikke var bekymret før start.

– Jeg stolte på gutta og bare gledet meg, forteller han.

Nå med siste brikke på plass, ankom de hytta fredag 3. oktober. Ingen var i tvil om at dette skulle de klare hvis været holdt.

Stolen ble rigget lørdag morgen, sekken ble pakket og en solid frokost inntatt. Det blåste friskt og de var kledd etter forholdene.

Måtte ta det i etapper

Stolen holdt mål. De klarte å forsere terrenget bedre enn fryktet. Små etapper og mange pauser var strategien. Veivalget var å holde seg til en rute som går i en sving opp til toppen. Geir følte at han satt komfortabelt. Litt mørbanket av risting ville han nok bli, men det er endel av turen. Det var han forberedt på.

– Gradvis så vi varden på toppen vokse. For hver etappe nærmet vi oss. Etappene ble kortere i de verste bakkene og det tæret på kreftene.

– Etter en matpause og litt ekstra hvile var vi alle enige om at toppen var innen rekkevidde. Dette skulle vi klare. Kreftene var der, og vi satte inn det siste støtet.

Fire timer til toppen

Fire timer etter at de forlot hytta var de på toppen. En utrolig lettelse og glede for alle. Med utsikt til Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell rundt seg, hadde Geir fått oppleve en topptur hvor han aldri hadde kommet seg på egen hånd. Han fikk utfordret seg, og måtte langt ut av egen komfortsonen.

– Veldig moro. Jeg var opp i skyene under turen, forteller Moltzau, som heldigvis ikke har smerter som følge av sykdommen.

På grunn av den kraftige vinden ble det ikke lange stunden før de snudde nesen hjemover. Nedover gikk det enklere, og etter to timer var vi tilbake der de hadde startet.

Nå har de fått svar på mange spørsmål som harr surret rundt i hodet de siste 15 måneder.

Bare i alminnelig form

Det var gjennomførbart, det som kostet var å ta beslutningen. I hvert fall for den av de tre som måtte stole på at de to andre gjorde jobben sin.

– Dette er absolutt noe alle kan oppnå. Ingen av oss var spesielt topptrent. Vi var i alminnelig form.

– Her kan lista legges akkurat der du ønsker. Det handlet kun om økt livskvalitet. Og dette var en enkel måte å nå det på, oppsummerer en fornøyd trio.

Neste tur er allerede under planlegging. Det viktigste for oss er ikke at den skal være ekstrem, men at det igjen blir en flott naturopplevelse.