Glåmdalen var med da Gunn Hege i går kveld kom tilbake til hjembygda for å besøke familien. Det var aller første gangen etter at hun ble frikjent fra incestdommen i 1991.

- Jeg ble jublende glad da jeg fikk beskjed om frifinnelsen. Nå skal jeg møte min 16 år gammel datter uten tilsyn, smiler 36-å ringen.

Rømte landet

Hun og samboeren Paavo Pyykkønen (45) rømte til Finland etter dommen i 1991. Gunn Hege var gravid med sitt andre barn, og de tok ikke sjansen på at barnevernet i Nord-Odal også tok fra dem deres nå 13 år gamle datter Anna-Liisa.

Marerittet for samboerparet startet i 1989. Barnehagen alarmerte sosialkontoret, og bekymringsmeldingen gikk ut på mistanke om omsorgssvikt.

- Vi fikk høre at min to år gamle datter var for tynt kledd, i tillegg til at problemer i min familie var grunnen. Det hadde nok også sammenheng med at jeg selv hadde hatt litt problemer på skolen, sier Gunn Hege, som ble bedømt som uskikket til å være mor.

Ble dømt

Plutselig dukket det derimot opp atskillig mer alvorlige anklager om sexmisbruk under politiavhør. Den unge moren nektet, men barnet ble tatt fra henne og i oktober 1991 ble hun dømt til fengsel i 10 må neder.

Hun slapp å sone 120 dager, men måtte i fengsel i fire må neder og betale 30.000 kroner til datteren hun skal ha misbrukt. Kort tid etter flyttet paret til hans hjemsted i Finland og har siden bodd der.

- Anklagene var helt forferdelige og absurde. Vi prøvde alt for å bli renvasket, og har sendt brev om benådning både til kongen, menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og FN i Genève, forklarer Gunn Hege og Paavo.

Planla bok

Saken ble aldri anket til norsk høyesterett på grunn av uenighet med egen advokat, noe som stoppet videre behandling. Paret hadde imidlertid planer om å skrive bok.

- Vi har hatt det helt jævlig, og denne saken har vært en stor psykisk belastning. Jeg har også følt meg mistenkeliggjort, men i Finland har vi heldigvis ikke hatt noen problemer med barnevernet, selv om de ble varslet, sier Paavo Pyykkønen.

Paret har mistet all tillit til norske myndigheter, noe som ikke lar seg reparere så lett. De ønsker derfor ikke å flytte tilbake til Norge, og har heller ikke særlig tro på at de får en unnskyldning.

Bitter

- Ja, jeg er bitter, ikke minst på sosialkontoret i Nord-Odal. Jeg mistenker at de var ute etter meg siden de ikke hadde noe særlig annet å gjøre, sier Gunn Hege.

Hun har også hatt det tøft på flere måter. En muskelsykdom har ført til at hun er arbeidsufør, og datteren på 13 år har arvet den samme sykdommen.

Nå gleder imidlertid Gunn Hege Finstad seg stort til å møte datteren igjen uten overoppsyn fra andre, og de planlegger en Oslo-tur sammen. Datteren er nå 16 år gammel og bor i fosterhjem i en annen kommune i Hedmark

- Ingen kommentar

- Jeg kan ikke kommentere denne saken på grunn av taushetsplikten, sier Marit Melberg til Glåmdalen.

Melberg var sosialsjef i Nord-Odal kommune da Gunn Hege Finstad ble dømt for incest. Barnevernet var en del av sosialkontoret fram til 1993.

Gerd Sandelien, barnevernfaglig leder i dag, ønsker heller ikke å gi noen kommentar. Hun viser til at hun foreløpig bare kjenner saken gjennom media, og ble leder først i 1996.

- Håpløs behandling

Advokat Trygve Lange-Nielsen er nådeløs i sin karakteristikk av barnevernets håndtering av en del saker.

- Dette er bare ett av eksemplene for hvor håpløst barnevernet har opptrådt i en del saker. Her er det barnevernet som har gått inn og ødelagt en familie. Kvinnen måtte etter denne saken flytte sammen med jentas far og sin andre datter til Finland, og har ikke fått sett datteren sin på 12 år uten at barnevernet har vært med, sier Lange-Nielsen.

- Mange slike saker

Den tidligere lagmannen i Eidsivating lagmannsrett kom over Gunn Hege Finstads sak da han har gjennomgått gamle incestsaker for å finne ut hvor leger og psykologer har tatt feil. Lange-Nielsen har ført saken for Finstad.

- Det er mange slike saker. Det er tragisk å se hvordan barnevernet har ødelagt for barna og familiene, sier Lange-Nielsen. Finstad har kjempet for gjenopptakelse i mange år, men først i februar i år besluttet Eidsivating lagmannsrett at saken skulle tas opp igjen.

Soleklar frifinnelse

Etter at det ble besluttet ny behandling av saken, har det ikke vært særlig tvil om utfallet. Saken var så opplagt at til og med påtalemyndigheten, representert ved statsadvokat Berit Sagfossen, gikk inn for full frifinnelse før behandlingen ble startet. Derfor ble det ingen ankebehandling, for begge sider var enige.

Lagmannsretten på Hamar fikk med ett en grei sak, og uten en gang å gjennomføre hovedforhandling, opphevet lagmann Torolv Groseth og lagdommerne Reidar Vigen og Ragnar Asheim dommen fra 1991.