Slik kjempet Silje og Atle i åtte år for å bli Karstens foreldre

ENDELIG: Karsten Mikaels ankomst for snart ett år siden var langt mer enn etterlengtet. Åtte lange forsøksår, hvorav to av dem ble gjort med medisinsk hjelp endte endelig i Silje S. Verket og Atle Verkets lille hjerteknuser.

ENDELIG: Karsten Mikaels ankomst for snart ett år siden var langt mer enn etterlengtet. Åtte lange forsøksår, hvorav to av dem ble gjort med medisinsk hjelp endte endelig i Silje S. Verket og Atle Verkets lille hjerteknuser. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

På mange måter kan prosessen før Silje S. Verket og Atle Verket kunne holde lille Karsten i armene for første gang minne om et åtte år langt svangerskap.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

To blanke, søvnige barneøyne dukker opp i stuen. Smokken sitter fortsatt i munnen og ettåringen Karstens lille arm henger slapt rundt pappa Atle Verkets (32) skulder.

– Skal du være med å spise vafler? Det liker du veldig godt, sier Atle til den lille gutten.

Karsten har tatt seg en liten formiddagslur og mamma Silje S. Verket (32) kler rolig på han en bukse før han blir plassert i barnestolen ved enden av bordet i eneboligen like utenfor Sand i Nord-Odal.

Gutten er smørblid og serverer foreldre og gjester store, lure smil før han selv får servert et vaffelhjerte med jordbærsyltetøy på den lille blå plasttallerkenen.

Lite vet han om hvor ekstra høyt ønsket han var. Om en uke blir han ett år, men mamma og pappa har ventet i åtte år på han.

Drømmen om barn

Silje og Atle hadde vært samboere i flere år, hadde hus og bil og var på mange måter klare for å ta forholdet enda noen steg videre. Drømmen var som for mange andre – å bli foreldre.

– Vi prøvde og prøvde, men det skjedde jo aldri noe. Vi ble like skuffet hver måned vi forsto at det fortsatt ikke var noen baby på vei. Vi fikk flere kommentarer av bekjente som snart forventet et barn hos oss. «Dere har jo vært så lenge sammen, dere skal vel snart ha en liten en?», kunne de si, forteller Silje.

Det gikk to år med denne prøvingen, og paret sa ingenting til noen om problemene de hadde med å bli gravide.

– Så begynte familien å spørre. Da valgte vi å fortelle familien at vi slet. Likevel fortsatte utenforstående å spørre. Det er mildt sagt krevende. Man vil jo egentlig bare rope «JO, jeg vil bli gravid, men det går ikke!», sier Silje.

Slet med smerter

Samtidig slet Silje med uvanlig sterke menstruasjonssmerter annenhver måned. Tre ganger endte det med ambulansetur til sykehuset. Selv om ingen kunne si noe om hva de sterke magesmertene kom av ble Silje operert tre ganger for blod og cyster i bukhulen, og den ene gangen ble også hennes friske blindtarm operert vekk.

– Det ble sagt at da var det i hvert fall ikke den neste gang jeg fikk smerter.

Hun var til mange gynekologiske undersøkelser, men paret fikk ingen svar. Silje og Atle begynte selv å søke på nettet etter svar. Endometriose var en sykdom hvor Silje kjente igjen flere av symptomene.

– Mamma sendte oss til en privatpraktiserende gynekolog på Volvat. Der fikk vi gehør for våre antakelser om endometriose. Etter den turen fikk jeg presset gjennom en henvisning til Rikshospitalet til å utredes for vår barnløshet. Fastlegen min var i tidligere år litt uvillig, for han mente at jeg jo fortsatt var så ung.

Men Silje hadde egentlig drømt om å være tobarnsmor innen hun var 30 år.

Ble hørt av legene

– Det er veldig mye uvitenhet om endometriose, selv hos eksperter på kvinnesykdommer. En gynekolog avviste oss faktisk med at det var psykisk og at Silje sikkert hadde spist noe magen ikke tålte, sier Atle.

Å bli tatt imot på Rikshospitalet føltes utrolig for Silje og Atle. Endelig ble de hørt og tatt vare på av leger som faktisk hadde fagkunnskapene de hadde søkt.

I mars 2011 ble Silje laparoskopi-undersøkt, og diagnosen endometriose ble endelig satt med sikkerhet. Dessuten ble det avdekket tett eggleder på den venstre siden.

Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren finnes utenfor livmoren. Cyster eller slimhinneflekker på for eksempel bukhinne, eggstokker eller tarmer styres av hormoner på samme måte som slimhinnene i livmoren, og de vil derfor blø samtidig med blødning fra livmoren under menstruasjon.

– Endometriose er en skjult kvinnesykdom, men den er mer vanlig enn man skulle tro, sier Silje.

Omtrent 2–3 prosent av alle kvinner utvikler symptomgivende endometriose i løpet av livet. Tilstanden finnes hos cirka 30 prosent av kvinnene som utredes for barnløshet. Ekspertene regner med at flere har endometriose enn det man hittil har vært klar over.

Etter operasjonen ble et løp for å komme i gang med prøverørsbehandling lagt. Men menstruasjonen var forsinket, og Silje ble redd for at de ikke fikk startet før sommerferien.

– Da hadde vi ventet i seks år, men å holde ut enda en sommer orket jeg ikke tanken på. Endelig hadde jeg lært meg å gråte, og da jeg ringte sykehuset fikk jeg grått meg til å sette i gang prosessen før sommerferien, ler Silje.

Slik foregår behandlingen

Å gjennomgå prøverørsbehandling er mye mer enn bare å ta ut egg og sædceller, befrukte på en glasskål og sette inn igjen. Det er ukelange forberedelser med medikamenter som forvirrer hele hormonsystemet i kvinnekroppen. De fleste preparatene – nesespray, sprøyter (ja, man må sette dem selv!) og kremer – har depresjon og glemsomhet som vanlige bivirkninger.

– Man er helt utafor. Jeg ryddet for eksempel av bordet en gang og satt oppvasken i badekaret. Atle måtte forsiktig si at den ikke pleide å høre hjemme der.

Selv om kvinnen får den fysiske belastningen har Atle måttet være den mentale bautaen – foruten å måtte ta flere skamfulle turer inn på sykehusrom for å avlevere sine prøver i en kopp. Å la ting gå inn det ene øret og ut det andre ble en overlevelsesstrategi for Atle.

– Jeg pleier å si at det ikke er rart jeg har fått litt grå hår etter å ha hatt en kjerring på prøverør i to år og deretter ni måneder som gravid, ler Atle.

– Jeg lagde fløtesaus, og puttet i for mye smør. Smør og fløten skilte seg. Det var totalkrise. Jeg kunne ikke få barn og jeg kunne ikke lage mat. Da måtte jeg bare gå å legge meg slik at den dårlige dagen skulle ende, forteller hun.

Det første prøverørsforsøket endte i en graviditet på fire uker før Silje spontanaborterte. Deretter ble det satt inn befruktede egg som var tatt ut i den første runden – såkalte fryseforsøk, før nok et ordinært uttak og deretter nytt fryseforsøk ble gjennomført. Totalt har paret fått satt inn egg fem ganger. Før det siste forsøket hadde paret begynt å innstille seg på adopsjon – de trodde ikke de ville få det til.

Trodde det ikke da telefonen kom

Femte gangen de fikk plassert inn befruktede egg ble det satt inn to samtidig, for første gang.

– Jeg trodde det ikke da Riksen ringte og sa at jeg var gravid. Det var fullstendig uvirkelig, forteller Silje som ringte Atle umiddelbart.

Han rakk ikke si hei før Silje sa «Du skal bli pappa!». Selv om Silje og Atle visste om graviditeten tidligere enn mange andre, var det fortsatt de vanlige tingene å uroe seg for. De visste heller ikke om det var blitt en eller to babyer av de to eggene. Hadde begge eggene festes seg? Hvilket kjønn var det? Og var babyen frisk – selv om de hadde «tuklet litt med naturen»?

– Da jeg så hjertet banke på ultralyden fosset tårene. Det hadde tatt oss åtte år og vanvittig mange prosesser, men alt var verdt det, sier hun og ser på sønnen.

– Du aner ikke hvor mye mamma og pappa har ventet på deg.

Artikkeltags