Innehaver av Eurospar på Skarnes, Lars Erik Karseth uttalte til Glåmdalen før valget at han ikke ønsket søndagsåpne butikker.
Det er mange av hans kollegaer enige med ham i.
Hele sju av ti butikkledere sier nei takk til søndagsåpne butikker. De frykter det vil ta fra dem fritid og gå ut over bedriftens inntjening.
– Hadde jeg vært alene om å få ha søndagsåpent, ville jeg selvsagt sagt ja. Men slik blir det jo ikke. Hvis alle de store dagligvareforretningene på Skarnes skal holde åpent på søndager, vil ingen av oss tjene penger på det, sa Karseth i august.
Han er forberedt på at han kan bli pålagt av kjeden å holde åpent.
– Da må jeg bare skaffe folk som er villige til å jobbe på søndager. De er dyre å lønne, mens årsomsetningen bare vil øke marginalt. Jobbing på søndag er også et fagforeningsspørsmål, påpeker butikkinnehaveren.
Les også: Kjøpmann sier nei til søndagsåpne butikker
Mange sier nei
Ifølge undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer fra organisasjonen Lederne mener nærmere 70 prosent av medlemmene i handelsbransjen at det er negativt at loven om søndagsåpne butikker liberaliseres.
Høyre og Fremskrittspartiet vil ifølge regjeringserklæringen tillate alle butikker å holde søndagsåpent - også de som er over 100 kvadratmeter. Lederne ønsker å være tidlig ute med å tilpasse seg endringene.
– Vi har tatt til orde for en dialog med arbeidsgiverorganisasjonene SAMFO, NHO og Virke for å få til et best mulig avtale- og regelverk for ansatte i dagligvarehandelen før vi får et politisk vedtak om søndagsåpne butikker, sier forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke.
Han understreker at organisasjonen ikke aktivt har gått inn for at det skulle bli tillatt med søndagsåpent, men at de heller vil være føre var enn å rydde opp i regelverket i etterkant.
Butikkdød i distriktene
Nærmere halvparten av de spurte er uenige i påstanden om at søndagsåpent vil være positivt for inntjeningen. Utvidede åpningstider sprer bare omsetningen over flere timer. Og uendret omsetning sammen med økte kostnader gir redusert lønnsomhet, forteller Wold.
– Folk spiser ikke mer mat selv om butikken har utvidet åpningstid. Og dette kan gå særlig hardt ut over de små butikkene. Økte personalkostnader kan være nok til at en butikk går med underskudd, og til slutt må legge ned.
Hun viser til hvilke konsekvenser dette har fått i Danmark, etter at de i oktober i fjor lempet på bestemmelsene om åpningstid. Bare ett år etter har nærmere 100 dagligvarebutikker blitt nødt til å legge ned driften, og det gjelder særlig de små butikkene i distriktene. Konkurransen fra større butikker har også rammet kiosker og bensinstasjoner.