Kjell R. HermansenKjell R. Hermansen" /> Kjell R. HermansenKjell R. Hermansen" /> Gå til sidens hovedinnhold

Posten kommer alltid fram - til slutt

Artikkelen er over 13 år gammel

Postkortet ble sendt fra Amsterdam i 1989. Denne uka havnet det i postkassen til Else Borgny Bråten.

Lite ante Else Borgny fra Græsberget, eller Tulla som hun blir kalt, hva dagen skulle gi henne da hun ventet på posten tirsdag morgen.

– Se her, nå kommer jeg med noe rart til deg, sa postbudet til Tulla da hun gikk for å hente posten tirsdag.

Hun kvapp til da hun ropte og tenkte at det var noe uhyggelig. Men da hun fikk se hva det var, ble hun først forskrekket, deretter glad og rørt.

Hun kikker bort på postkortet av en typisk nederlandsk vindmølle som brukte 19 år på sin ferd fra Nederland til Græsberget på Finnskogen.

Sjokket kom etterpå

– Det var litt av et sjokk egentlig og det kom først etterpå da jeg hadde kommet inn igjen og satt meg ned. Da kom minnene stormende på og det ble både glede og sorg, sier hun og blikket forsvinner i gamle minner før hun forklarer:

– Du skjønner, kortet var til meg og mannen min, men han døde fra meg for syv år siden. Men han er fremdeles med meg her, sier hun og holder hånden over hjertet.

Hun synes det er synd han ikke får oppleve dette.

Og begge avsenderne, som er hennes svigerinner, er begge døde de også. Kortet skrev de da de var i Nederland for å se på tulipanblomstringen.

– Men kortet kom jo aldri fram og jeg kan ikke huske om det ble snakket om noe kort etter at de kom hjem, forteller Tulla og kikker nok en gang bort på postkortet.

En merkelig dag

– Dette har vært en merkelig dag. Jeg har rett og slett ikke fått gjort noe i huset i dag. Jeg har bare fått lest Glåmdalen og sett på dette kortet – og latt minnene strømme på. Det er merkelig at et postkort kan gi slike overraskelser. Både gode og dårlige, sier Tulla og lar hånden gli sakte over kortet.

– Jeg har også tenkt mye på hvor kortet kan ha vært i alle disse årene. Jeg tror nok at det har ligget gjemt og glemt et sted, for det er så fint behandlet. Og det skal få stå framme så jeg kan se det hver dag. Når det er kommet fram etter så mange år skal det stå framme, sier Tulla bestemt.

Sneglefart

Mange vil nok hevde at postkortet har blitt sendt i sneglefart. Det stemmer nesten. Gjennomsnittsfarten for postkortet fra Amsterdam til Græsberget er ca. 0,009 km/t, mens verdens tregeste snegle beveger seg bare 60 centimeter i året.

Verdens raskeste snegle, ifølge Guiness rekordbok, er den engelske hagesneglen ved navn Archie. I 1998 beveget den seg 33 cm på 2 minutter og 9 sekunder. Det betyr rundt regnet den samme farten som postkortet har hatt, altså ca. 0,009 km/t.